22.
Så lenge han var der oppe på anstalten, anså han seg selv som et malplassert vesen på en offentlig
oppbevaringsplass. Det var for å tekkes andre at han lot seg innlegge. Han følte det trengtes at
han måtte bort, skulle ikke være til åpen besiktigelse for andre enn likesinnede klinikk-
beboere. Alle tildelt seng og dopingsmidler på det offentliges bekostning.
Han forlangte ny hjemflytting fra anstalten og begynte tilbakekomsten med å låse seg inne. At dørlåsen var til som en praktisk løsning var ikke noe nytt - heller ikke dette med å kunne låse andre ute fra forsøk på menneskelig kontakt.
Men det grep om seg med økende anstrengthet for de to aldrende foreldrene – stadig oftere også til stridigheter dem imellom.
De gangene han var alene i huset, hadde han fått gode følelser for å begynne med øvelser
på pianoet, men straks han hørte at noen var i anmarsj på grusen utenfor, kom han seg inn på
soverommet. Men godt voksne har vanligvis også ører, selv om de ikke alltid velger å tilkjennegi reaksjonene.
Han merket seg at foreldrene stadig oftere ble mere meddelssommc om når de skulle dra hjemmefra - og følte at også de hadde glede av å få han på gli med arbeidet ved tangentene.
Men pianoet hadde ikke bare hvite tangenter - en hel del var svarte. De vistes best, men var like
nødvendige som de andre. Det hendte han kylte hele neven ned på spillebordet, når Beethoven
tilfeldigvis kunne være av det utilnærmelige slaget.
Sånart han tillot foreldrene å ha kjennskap til musikkutskeielsene, ble det de forsiktige antydningene fra faren, som gjorde utslaget til at han vendte tilbake til sin tidligere klaverpedagog.
Den gamle Hjerteligheten hadde ventet lenge på sin tidligere elev.
-Jeg visste at du en dag ville komme -.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar