Munkene var kledd i side, mørkebrune kutter og med hetter som hodeplagg. De hadde sandaler på beina og ett tykt tau rundt midjen.
Når Maestro møtte dem – enten inne i kirken, eller rundt om i parken – var alle stillferdige, blide medmennesker som gjorde det de var pålagt å skulle utføre: De raket og stelte i den store
parken, likedan ryddet og vasket de inne i kirken. De fleste hadde sitt å gjøre inne i selve klosteret, eller i
klosterhaven og på jordene rundt.
Maestro måtte i ettertid medgi at han kunne føle litt ubehag, når han på mørke kveldstider skulle
opp til orgelgalleriet i det lite opplyste kirkerommet. Det han kunne høre av lyder kom fra en og annen
munken, som i sine mørke kapper gikk og subbet rundt i ett eller annet kapellet, eller i de trange kirke-
gangene.
Helt øverst i kirkerommet - ved døren til Johanneskapellet - var den smale trappenedgangen til gravkjelleren. Det lange og veldig lave kjellerrommet var delt opp av steinblokker og i noen av de tykke steinveggene var det laget krypter, hvor det var plassert gamle trekister. Lengst inne i rommet lå det mange hodeskaller oppe på noen steinheller og i kroken innom noen jernsprosser hadde flere sarkofager fått sin plass.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar