(Hans Munkevenn Fabio skulle så absolutt opp i luften)
Munken Fabio ble plassert som nummer en i køen, den første i rekken av alle dem som skulle foreta et
fallskjermhopp med Piper-Cubmaskinen og som skulle ta av fra flystripen i et nydelig og solrikt Italiavær.
Han var blitt faststspennt i setet til høyre, ved siden av flyveren og var selvsagt også spent på utfallet av flyturen.
Fabio hadde ikke vært på vingene før – og hadde derfor heller ikke hatt muligheten for et luftig fallskjermhopp.. Men med sine andre akrobatiske utfordringer nedover tårngelendret, var dette med fallskjermutskeielsen en
tanke som i lange tider hadde holdt til på en eller annen ledig plass under munkehetten.
Allerede før flyet hadde tatt av frå bakken, følte Fabio et stort behov for at han burde ha tatt med seg dobøtta. Men den befant seg altså beklageligvis oppe i tårnrommet.
Han blåholdt seg i stolsetet med begge hender både av den ene og den andre årsaken.
"Til himmels for den ærens Drott - Halleluja" . Han hadde allerede før avreisen gått over teksten og nynnet derfor nå en del for seg selv, for eventuelt å kunne føle seg bedre til rette, allerede før flyet var kommet seg opp i luften.
Piper-Cubmaskinen steg raskt høyere og høyere, før det endelig flatet ut.
Først nå torde Fabio å se ut av det ene vinduet. Langt nede så han tårnet på Katedralen som en prikk, den lange Klosterbygningen ble som en liten kloss og den rødmalte Pølseboden ble bare et knappenålshode i landskapet.
Fabio var begynt å bli rastløs - han ville ut i Guds storslagne himmelrom snarest mulig, for han hold faktisk på å pisse på seg og var allerede i gang med forberedelsene til å gjøre sitt fornødne ute i det fri og under oppsyn av ingen andre enn Vårherre - og derfor med garantert fravær av nysgjerrige kikkere .
Den ungdommelige flygeren foreslo at han burde ta seg tid til å nyte utsikten - dessuten måtte de komme høyt nok før han kunne hoppe ut av maskinen.
Det var da Fabio pisset på seg inne i Munkekutten.
Flygeren merket ikke noe til utskeielsen og beroliget Fabio med at han skulle gi klarsignal før hopping, der det kanskje var størst mulighet for at han ville lande på et av de store jordene og ikke så alt for langt unna både Pølsebua, Klosteret og Katedralen.
Munken Fabio ble ønsket lykke til og etter at han først var blitt minnet om hvilken snor han skulle
trekke i for helst å skulle få fallskjermen til å vide seg ut, fikk han et lite vennskapelig flyverpuff i
ryggen. føyk ut den åpne fly døra, mens han med skolert ro, telte til både totusenogen - totusenogto -
totusenogtre.
Han må ha telt temmelig fort, for ingen ting skjedde.
Men etter en ny omgang videt fallskjermen seg heldigvis ut, slik som han hele tiden hadde håpet på at den ville komme til å gjøre.
Fabio ble senere fortalt at han på grunn av sin vide Munkekutte, under hele svevet hadde sett ut som en Flaggermus med utstrakte Munkekuttevinger.
Fabio nøt stillheten i sin svevende tilstand, han beundret alt det vakre som Vårherre har skapt, samtidig
som han sang med høy røst ett par vers av salmen "Syng for Herren, sol og måne".
Nedturen i Fallskjermen gikk bare så alt for fort, syntes Fabio - han hadde det så absolutt ikke travelt.
Men ei litt for merkbart fuktig underbukse holdt på å lage en stor forglemmelsestabbe:
På innsiden av Munkekutten - rett over sitt tatoverte kjøpmannshjerte, hadde han stukket inn et lite flagg festet på en stang, påmalt "Kjøp din pølse hos Fabio og Luigis nystartede Pølsebod".
Idet han nærmet seg landing fikk han raskt ut reklameflagget i den blafrende frihet og med sitt lokale PR-
kunstverk høyt hevet 1 høyre hånd, landet Munken Fabio med myk sikkerhet i en stor vanndam - like borten-
for Pølsebua og til ett godt hørlig akkompagnement fra papegøyen Adamos rop "Toill-kaill - Toill-kaill"!
Den Himmelsk tilbakevendte Munken Fabio, kunngjorde høyt og tydelig " Alt godt kommer oven i fra"-
samtidig som han støtte reklamestangen hardt ned i bakken.
Både den Trondhjemske Maestro Terje og hans forståelsesfulle lille Signora - også frå Norvegia, markerte nedfallet med sin tilstedeværelse. Det samme gjorde Abbeden med sine lykkeønskninger, samtidig som han med tårevåte øyne valgte å kalle Luftens Baron, signor Fabio for kamerat Gagarin.
Pølsebodeier Luigi mottok sin kompanjong i forretningsdriften med to lomper – i lagt bare ketschup og Sennep, for det var bare Luigi som kjente til at conpagno Fabio ikke kunne fordra pølser.
Men to små glass av diskens Vin sa han ikke nei til. - Ett i hver foten – forlangte han og med ett dempet internasjonalt "bånnskij" til slutt.
Fabio ønsket så inderlig at Maestro Terje og hans beskjedne fruentimmer ble med opp i Tåmrommet for en enkel servering - en markering av Fabios nedkomst etter en sensasjonell luftfart var ønskelig, men etter
bare en kortvarig utskeielse med et selvkomponert glass Bianca, fikk de etter mye trøbbel forhindret Fabios så absolutte ønske om å skulle bruke resten av kvelden med skliakrobatikk nedover på tårnets gelender.
Og da munken også ville demonstrere sine ferdigheter i klokketaugene – slik den berømte Ringeren fra Notre Dame ville ha gjort – sa Maestro Terje fra Lamon og Lilleby takk for samværet på vegne av seg og sin bolde viv.
Etter begges mening trengte luftens baron både hvile og søvn etter sin strabasiøse ferd der oppe i Himmelen.
Dessuten trengte han både litt kroppsvask og skifte til reine underbukser.
"Toill-kailla" – kom det fra buret borte i kroken der den taletrengte papegøyen holdt hus
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar