Ved Vårherres hjelp var hun blitt utstyrt med en solid bak, et svulmende brystparti og ett par svært så korte ben. Hun var altså en typisk italiensk kvinne - også når det gjaldt den ravnsvarte hårmanken, de mørkebrune øynene og det praktfulle, romerske nesepartiet. Hun brukte "follaskjørt" - og dekket derved knærne
med vanlig, italiensk blyghet - mot slike stirrende blikk fra ikke fullt så like dydige menn av samme nasjonalitet.
Don Daniels lesping gjorde henne enda tørstere i den stekende varmen - hans Prediken ble noe lang,
men hun merket seg at Maestroen på galleriet forkortet høymessen noe, ved en betraktelig tempoøkning under
salmesangen.
De trettisju skyggemålte gradene utenfor Katedralen foran Høymessen, viste seg å bli til ganske store kroppslige belastninger for de kirkebesøkende, etter at mange før Messen
skulle ha inntatt mengder med avkjølende drikkevarer.
Hun hadde parkert det tohjulte fremkomstmidlet utenfor kirkegårdsmuren, men etterpå handleide
hun doningen bortover veien, til hun fant seg en benk under et skyggefullt tre, der hun hadde fin utsikt
utover den lange dalen nedover mot landsbyen. Like ved der hun satt, lå Klosteret på høyden
bortenfor Katedralen og nedenfor kunne hun skimte den lille og velkjente Pølseboden, som hadde fått åpnet
salgsluken nå når Messen omsider var vel overstått.
-Og her fsitter fsignora og hviler ut etter fmessen – den lespende Don Daniel smilte, han var på vei ut fra prestesakrestiet og bortover veien mot Klosteret, i sin side sorte prestekjole og vidbremmede hatt i samme farge.
Damen hadde reist seg fra benken. Folket viste geistligheten respekt – ikke i underdanighet - men på
grunn av hans lespelige taleproblemer, syntes hun det ga henne bedre kontakt og forståelse, ved å
kunne lese direkte fra hans munn om det han hadde å berette.
- Signora skulle bli med i den norske Maestroens sangkor - synger ved Høymessen hver søndag -
Don Daniele tok avskjed med klam hånd og et hyggelig bukk og damen syklet siste bakken nedover til kiosken - og regnet med at det var skiltets "Etterfølger" som betjente etablissementet fra den lille salgsluken.
På bordet under solparasollen sto det et bur med en stor Papegøye, som med en gang den fikk øye på henne lot seg bemerke med en gjentagende og uforståelig skvaldring.
Den kuttekledte Munken bak disken, med det noe bleke, blankpolerte skallete hodet, ønsket
kunden velkommen med et smil.
-Skal pølsen være med lompe, Signora -
-Sennep - kom det fra Papegoyen .
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar