Han var som regel på kirkens orgelgalleri senest klokken halv ti, for da begynte hans egne forberedelser. Såfremt kirkens kor skulle medvirke, måtte de møte for prøve klokken ni, altså først etter at alle flaggermusene hadde våknet etter å ha hengt natten igjennom på de skråstilte salmebokplassene i de gamle, ondtsittende kirkebenkene.
Det hendte at Maestro tok seg en tur opp til tårnrommet før han tok til med orgelforberedelsene, han syntes det var fint med en vennskapelig kaffeprat med Luigi.
Denne søndagen gjaldt visitten Maestroens ønske om „bladlus" - altså notehjelp - under Messen.
Han merket seg Munkens anspenhet med kaffekoppen og at bøtten borte i kroken enda ikke var tømt -
altså hadde ikke Luigi vært på tømmetur nedover trappegelendret denne morgenen.
-Har glemt å polere gelenderet -
Luigi unnskyldte seg, men det overbeviste ikke Maestro - det måtte ligge noe annet bak.
- Vino Pietra -
skvaldret papegøyen fra buret. Den var alltid oppe i tårnet på nattetider.
- Hold kjeft -
Luigi var tydelig irritert - han ville helst straks ned til orgelgalleriet for å bistå Maestro med
notevendingen, men denne gangen brukte han Apostlenes Hester nedover de 93 trappetrinnene.
-Munkekutten er rein i anledning Messa -.
Luigi ville ikke ta sjanser - både klesdrakt og kroppsform måtte være uklanderlig.
Orgelprøvene gikk formidabelt. Luigi fungerte utmerket under Girolamo Frescobaldis
krevende orgelmusikk. Men han var rastløs i sin væremåte. Det gikk ikke fort nok.
Men folk strømmet til kirkerommet og fant sine plasser i benkene.
Maestro merket at Luigi ofte var borte ved det høye, smale gallerievinduet og fikk etter hvert
forståelse av at det var noen han ventet til kirken denne søndagen, for han tok seg til og med tid til å bringe
Papegoyeburet bortover til boden.
-Halleluja -
Adamo skrålte av lykksalig glede.
Ved inngangspreludiet hadde han derimot tatt sin plass som assisterende Bladlus ved siden av
Maestro på orgelkrakken.
De fire kordamene sang – med både nebb og klør - og Maestro hadde store problemer med å holde dem i
sjakk med sitt taktfaste orgelspill under salmesangen.
Don Danieles lange prediken gjorde menigheten som vanlig noe urolig i benkeradene og noen
onde tunger kunne fortelle, at Presten hadde søkt hjelp av en meget kvalifisert Logoped i Vatikanet
for sine lespeproblemer.
Det var tydelig at han hadde blitt anbefalt å hoste hver gang han kom til et
lespisk forhold - det ble da også litt hosting og lesping om hverandre, men altertjenesten fungerte langt bedre enn tidligere.
Det nye problemet ble at menighetens tunghørte krevde nyere og bedre høreapparater i kirken -
predikerhostingen gjorde det håpløst å få med seg det meste.
Don Danieles taleskavanker hadde forlengst gitt han ytterlige komplekser og med hans ærlighet våget
han åpent bekjenne at lespeproblemet bare ble verre med Italiensk språkbruk, enn det tidligere hadde
vært i hans hjemland borte i Øst-Europa.
Luigi hadde etter Maestros sluttmusikk – Postludiet - kommet seg i farta ned fra orgelgalleriet og sto i en krok
nede i Våpenhuset inntil det aller siste mennesket hadde forlatt kirken.
Signora Pietra kunne ikke ha vært tilstede under Messen.
Han fant henne sittende ved det lille parasollbordet utenfor Pølsebodresidensen.
-Gudshuset tok ikke imot minikledde kvinner -,
var meddelelsen hun ga Luigi.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar