Fabio fikk problemer med skjegget - han var ikke kjennt med alle de vanskeligheter han måtte igjennom
for å få i seg et kremmerhus med Gelato - den store haugen med is skapte utriveligheter når den skulle
passere både barten og den øverste biten av det lange skjegget.
Luigi presterte å frembringe en av sine latterspesialiteter - den begynte med en tubafremførelse lengst nede i mageregionen, passerte drøvelen med vibrerende virkemidler, før den endte i falsett langt oppe i det hårløse hoved partiet. Broder Fabio brukte alltid å erte Luigi med at han regnet med muligheter for at han fra fødselen av var tiltenkt som en kommende kastratsanger.
Latterutbruddet gjorde Fabio til et blikkfang.
-Se den munkebartisen -, ropte ungene utenfor Cafe Greco . Luigi hadde allerede merket seg at det i Cafeens vinduer var dekorert med " Her spiste Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Edvard Grieg og Sigrid Undseth fra Norvegia".
For navnet Norvegia ga dem tanker om dette "blavåttlainnet", der deres gode venn Maestroens tilblivelse en gang hadde funnet sted.
Apostlenes Hester, skodd med sandaler var nok det riktige framkomstmiddelet for de to Munkene, vandrende
til fots noen hundreder av år etter at Apostlene Peter og Paulus også hadde vært på gjesting i denne evige staden.
Både Fabio og Luigi var derimot glade for at de allerede dagen etter, skulle tilbake til sitt klosterhjem
og sin Pølsebod - de måtte for all del unngå Apostelen Peters skjebne med Martyrdøden.
Broder Fabio var derimot av den formening at han godt kunne ha tenkt seg å få bygd en Katedral over sin
egen grav - når den dag kom - slik som Peterskirken ble reist over apostelens gravsted.
Luigi slo opp den storslagne kastratlatteren og var av den formening at Fabiokirken kanskje ble ett
fremtidens storverk utenfor deres egen klostermur - reist over både Graven, Kjøkkenhagen og Pølseboden.
De var kommet så langt at de kunne se de store, resterende murveggene av Colosseum.
De sandalkledde beina til de to Apostlene trengte hvile, så munkene fant seg et skyggefullt bord lengst
inne i en liten kafè.
De fikk plassert begge sandalparene usett under bordet, slik at tjue meir og mindre utslitte tær
kunne bli stedt til hvile.
Luigi tok seg den frihet å trekke opp munkekutten til kneet og med en litt frimodig mine, sittende på en brukandes kafèstol og med en opptrukket munkekutte opp til kneet, bestilte han to glass med Kafèens Vin, en skål med isbiter og noe småkjeks til bitteti.
Fabio og Luigi ble enige om at det denne gang måtte holde med bare ett glass til hver av dem, noen
utskeielser som de ble utsatt for kvelden før, var absolutt ikke ønskelig.
- Akk ja, sann - sa Fabio og så ned.
Borte fra hovedinngangen til Colosseum lød det fine toner fra noen syngende Nonner, akkompagnert
av to Munker på Harmonica og Violino.
Etter det tredje, ganske lille vinglasset med Kafèens vin, tok de to munkebrødrene mot til seg og
spaserte svært langsomt bortover mot de musiserende - etter at Fabio først var blitt nødt til å returnere til kafè -bordet. Han hadde - til akkompagnement av Luigis gledesdrepende latter - selvfølgelig glemt å ta på seg
sandalene.
De stilte seg lengst fremme blant alle de lyttende menneskene og ble etter hvert lagt merke til av de tre
syngende Nonnene og de to akkompagnerende klostergutta.
-Cristo e' Risorto.Alleluja - Krist er oppstanden - ble musisert med rytmisk innforlevelse av de fem, og i
sine frimodige tilstander, ble Fabio og Luigi med på litt rompevrikking, slik at samtidig som de også ble
med ved refrenget, ble vinket frem for å delta i de mange andre kunstneriske utskeielsene.
De følte begge at vingløden kom i alt for rask tilbakegang, så de trakk seg ganske skyndsomt tilbake
mot slutten av det niende verset.
– Alleluja -, var det siste de hørte fra de nette, svartkledde Nonnene, da de rundet hjørnet av Colosseum.
Utenfor Katedralen Maria Maggiore, fant de seg en benk. Det var ikke for å nyte utsikten, men rett og
slett for at de måtte få seg en ekstra kvilestund - nå når vinens engasjerende følelser desverre var på retrett.
Fontana di Trevi – lykke og ønskefontenen - skulle vise seg å bli en sval og avkjølende plass i aftensolen. Av flere årsaker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar