MUSIKER - FRA LADEMOEN TIL VATIKANET Roman Kap.9

TERJE BREDE WANGBERG

Det må bli Gunerius familiens beskjedne Radionetteapparat modell `Symfoni Luxus` og fremførelsen av Harry Limes Zitharmelodi av Anton Caras på en fredelig søndags morgen ved ett tiden, som får ta skylden for at jeg blå så innmari fort og uventet smittet av slike ikke klassiske musikkbasiller.

Men ved hjelp av kapellmester Haakon Hoems sunne fornuft, forlot sykdommen den halvvoksne kroppen allerede før jeg rakk å avtjene hele atten måneders vernepliktstid oppe på Gråkalltoppens militære fjellhuler, der en ildsjel av en musikkinteressert major Bjarne Volle, sørget for at jeg fikk disponere hjemmepianoet, ved at pianiststudenten under nesten hele militærtjenesten, kunne få overnatte i heimen hele den resterende militærstunden på ett års tid, samtidig som militærleirens alt for ustemte piano ble stilt til rådighet, de sjeldne gangene jeg var absolutt nødt til å være i litt militær aktivitet der oppe på den forblåste Gråkalltoppen. – At det går an – skihopperen og vaktsoldaten ved bunkersinngangen, Toralf Engan, var ganske forundret over at pianospilling skulle vise seg å være langt viktigere, enn å få bruke hoppbakken bortenfor Skistua til trening foran Holmenkolldagene.

Iherdigheten og tanker om å komme videre med tastaturarbeidet økte betraktelig, da skrivet fra storpianisten "A-moll -Johnsen" nede i hovedstaden forkynte at jeg var velkommen til videre skolering. Sammen med klavèr-musiseringen hos kjendislærerinna Ragnhild Stenstadvold opp i Jonsvanns-veien ble dette en lykkens tid, samtidig som også orgeleleven gjorde fremskritt med både tangenter, registerknapper og fotpedaler.

Uten inntekter, statsstipend og samtidig noe dårlig livsetablering etter en ungdommelig tabbekvote, trengte musikkstudenten  - for i det hele tatt å skulle kunne selvfinansiere både videreutdannelse og livsopphold  - noe å leve av og fikk ansettelse som klassisk musiserende "Hyggepianist" i Britannias Palmehave, på Prinsenhotellets Teatergrill og på de storslagne spisestedene Grenaderen og Naustloftet, drevet av kroverten Marin Michaelsen. Det ble gjevt å kunne få berette om flere gangers klavèrmusisering for Majesteten Kong Olav, og det samme for Liv Ullmann, Peer Aabel, Wesenstenene og flerfoldige andre kjendiser på den tiden.

Inntektene og det månedlige pengeforbruket sto slettes ikke alltid på godfot med hverandre, men saldoen på bankkontoen viste tendenser til å bli mer og mer positivt medgjørlig, etter hvert som de pianistiske oppdragene grep om seg i antall.

Det ble utlyst ledig organiststilling lengst nord i Trøndelagen.

  

 Forts.   

 

​