DET HEMMELIGE ROMMET Del 3

TERJE BREDE WANGBERG

 

 

Tungsindigheten lå alltid å lurte mellom de to

og på en dårlig skjult måte, som Elias helt fra sine første, unge guttedager

etter hvert ble mer og mer klar over, med de følelsesmessige arveligheter han var utstyrt med.

Han merket seg tidlig at moren og faren helst ikke pratet seg imellom og helst bare når Elias eller storesøstera sørget for en naturlig kontakt.

Tidlig fikk gutten en egen evne til å kunne forutse for seg selv at noe kunne nærme seg av uhyggclighctcr foreldrene imellom.

Elias brukte å gjemme seg i en planlagt krok – hans eget Hemmelige Rom - i god tid før krangelanfallene kom, med morens gråtetokter og farens raserianfall

med det vanlige, spesielle trampende ganglaget på det slitte linoleumsgulvet, heist inne på det grønnmalte soverommet, eller på det litt store kjøkkenet.

Begge rom med en dårlig isolert skillevegg mot leiligheten til den litt aldrende nabofamilien ved siden av,

Straks gråten tok moren, krøp Elias hikstende fram fra kroken med "det hemmelige rommet" og opp i fanget til moren.

Både for å gi - og for selv å få trøst.

Hva som egentlig ble sagt moren og faren imellom merket han seg aldri.

Det betydde ikke noe for gutten. Han merket seg heller ikke om storesøsteren var der eller ikke.

Del var bare han og morens gråt som var viktig hver gang det skjedde - og det kunne være ofte, fant han ut etter som årene gikk.

 

At faren etter hvert roet seg når de merket at Elias kanskje hadde fått for mye av gråteanfallene, betydde liksom ikke noe for gutten, for under stillheten som fulgte - og med farens alltid etterfølgende migreneanfall, krøp Elias alltid under en eller annen sengen,

Eller bort til en bortgjemt krok – der han akkurat da kunne finne det hemmelige rommet og

fullstendig utmattet med sine alenetanker.

Og som årene gikk - med alle sine selvbebreidelser.

Morens kveldsbønn og farens godprat når Elias var kommet under dyna, hørte alltid med - samme hva som hadde skjedd tidligere på dagen,

 

Men Elias fikk allerede tidlig i guttedagene mageproblemer, med nattlige oppkasttokter.

 

 

 

Det ble noe jammerdalsk etter hvert denne april morgenen, over den vanligvis ellers så glade leiegården – dette murhuset som innvendig besto av lysegrønne vegger med trepanel - og som etter huseierens formening bare skulle være isolert med

 

 

Forts.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

​