TERJE BREDE WANGBERG
Etter den sparsommelige huseierens egen mening, burde dettc være mer enn nok veggmateriale for å holde naboene adskilt til å avlytte både hverandres krangler, gledesutbrudd – eller tilstander med gråt eller favntak – som vanligvis kunne inntreffe familiemennesker imellom.
Også de hjemmeværende og arbeidsløse mannfolkene i leiegården, valgte etter hvert som timene gikk på denne aprilmorgenen, å erobre begge trappeoppgangene, noe som selvsagt både var mere nyttig og mere interessant, enn bare å skulle benytte seg av de vanlige observasjonene gjennom de uisolerte veggene mot naboen.
Også mor til Elias - som ellers ganske sjeldent brukte å ha så mye kontakt med de andre i leiegården, fikk etter hvert med seg at ett fremmed lands soldater ganske uforstyrret hadde hærtatt byen i disse grytidligc morgentimene.
Moren og Elias fortsatte utover dagen å følge med hva som foregikk på gateplanet, rett utenfor disse grå leiegårdene.
Den daglige frokosthalvtimen, med farens hjemkomst fra fabrikken, ble fylt av ekstra spennende fortellinger om hva det var som egentlig hadde skjedd der nede på havna.
Men den korte tiden han var hjemme gikk så alt for mye raskere enn den vanligvis brukte å gjøre på alle andre hverdager, syntes Elias.
For faren skulle jo også ha den vanlige fem minutters kjøkkengulvkvilen, før det var på'n igjen - sammen med de andre to hundrede arbeiderne der nede på fabrikken.
Og nå merket Elias at moren bie roligere. Hun hadde fått vite det hun trengte.
Forts.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar