Bak de tynne skilleveggene begynte det normale dagliglivet etter hvert å ta form. Lukten av kokt kål, stekt sild og løk fylte etter hvert også trappeoppgangene og etasjenes fellesklosetter ble snart fylt av denne vanlige tobakksrøyken fra alle de som etter hvert måtte ty til dette lille rommet – kvilerommet - som alle kjente til var opptatt når den store jernnøkkelen sto i på utsiden.
Etter hvert dobesøk ble det lille vinduet på veggen satt opp for nødvendig utlufting - annen ventilasjon fantes ikke.
Det var heller ikke nødvendig å måtte lytte så hardt
for å forstå at den svære felles klesrullen oppe på det store loftet
på nytt var kommet i virksomhet.
Den store rullen var plassert rett over soverommet, men Elias syntes det virket trygt, for da visste han at det også var andre folk i nærheten.
Det høyrøystede loftsrommet var svært populært
for leiegårdens mannfolk - her dyrket de sine "himavla" tobakksplanter med oppofrende glede og stor påpasselighet - noe som etter hvert gjorde sitt til at ungene slapp å reke gatelangs for å samle sigarettstumper etter tyskerne.
Trappeoppgangene ble også denne dagen fylt med klesdampen fra de to store vaskerommene i kjelleren - fra kleskokeovnene og fra de store eikefatene fylt med både kulørt og hvitvask.
Elias syntes alltid det var artig å besiktige den opphengte klesvasken på de lange snorene ute i bakgården - særlig de lange, hvite mannfolkunderbuksene iblandet en og annen lyserød og knekort kvinnfolkbukse.
For Elias ble det jo også litt gildt og spennende utover denne rare dagen.
Den vanligvis så fredelige gaten foran de grå leiegårdene - hestgata som den ble kalt, fikk etter hvert preg av hva som hadde skjedd.
Gaten ble mer og mer involvert av marsjerende tyske soldater – uniformerte karer og med sine geværer påført bajonetter.
Dette laget jo også endel spydige tilrop og latter fra flere av de karravolige ungdommene som etter hvert strømmet til, mens eldre folk fikk et noe alvorligere ansiktspreg over det de fikk se. Kommandoropene fra alle de høye offiserene var preget av uhygge.
Men etter hvert ble nok skremselsfølelsene skjøvet til side for en mere overbærende holdning - fra flere og flere av dem som møtte frem.
Farens arbeidsdag på fabrikken tok slutt.
Særlig på denne dagen ble alt ble så mye tryggere når han kom hjem og
Elias trengte å få være fangbarn hos faren.
Søster Thea hadde sine venninner i etasjene under, eller i nabogårdene.Denne spesielle kvelden krevde at mor, far og Elias hadde trygghet for og med hverandre.
Forts.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar