At den store kirkegården nesten lå vegg i vegg med denne krigsfangeleieren, gjorde det enda mer tragisk, syntes folk som bodde i nærheten.
Alle som bodde i de grå leiegårdene
fikk jo også et visst kjent, ansiktsforhold med de stakkars russerne,.-
fanger som passerte leiegårdene kanskje flere ganger daglig - på vei til ubåtbunkerne
som var under bygging nede på havnen.
Skøytebanen ble etter hvert brukt av mange. Helst unger og etter hvert som Elias vokste til hendte det ofte at også han og kameratene dro dit.
Det ble sjokk da en av kompisene på hjemvei fikk skøytespissen inn i seg, og døde av skadene. Ulykken var redselsfull for både voksne og unger.
Ikke så. langt fra russerfangenes slavearbeidsplass – ubåtbunkerne - var det oppsatt vaktposter, der bevepnede tyskere hadde overblikk over alt folket som strømmet til for å handle kull, koks og koksavfall fra de svære, svarte haugene utenfor Gassverket.
Var du en litt beskjeden person, kunne du kanskje få en spade ekstra med koks opp i strisekken - når ingen andre så det. Sekken måtte du enten ha med deg eller du fikk låne den av de vennlige kokskarene.
I den store, grå leiegården der Elias vokste opp .
bodde det mange slags mennesketyper. Så lytt som det var over hele gården, var det ikke vanskelig å få kjennskap til hva som foregikk på den andre siden av panelveggen.
Både på dag - og på nattetider.
I den lille leiligheten på toppen – og lengst til høyre, regjerte den godt voksne enken
med to sønner - den ene ble frontkjemper for tyskerne på Østfronten - og her bodde også
enkens ugifte datter.
Ettertraktet av tyske soldater – men mest offiserer.
Etter som krigsårene gikk, ble denne leiligheten et fast festlig tilholdssted for tyske høyere offiserer og da radioapparatene ble inndratt hos alle gode nordmenn, kunne denne familien nyde godt av både nyheter og musikk.
I det nærmeste boforholdet - som var Elias og hans familie, fikk de selvsagt ødelagt både nattesøvn og kveldsro mange ganger.
Det ble gråtetokter når de ble vekket av støy og leven på nattetider.
Elias var redd - han var skremt av alt som skjedde i denne leiligheten. De brukte samme klosettet ute på trappeoppgangen – som gjerne var tilgriset med oppkast fra alle disse festdeltakeme.
Alt var uhyggelig.
Det var felles sikringsopplegg for strømmen mellom disse to leilighetene - og når festen og dansemusikken var på sitt aller livligste, brukte far å skru på ekstra mange lyspærer inne hos dem selv. Dermed ble det en stund slutt på festlighetene inne hos naboen.
Forts.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar