Småfolk i Drømmeland

Småfolk i Drømmeland
Æ har skrevve ei ny bok! Klikk på bildet å læs mer om den

tirsdag 17. januar 2017

DET HEMMELIGE ROMMET Kap.18

TERJE BREDE WANGBERG

hadde en  nabo vegg i vegg som var veldig glad i felemusikk når han øvde på fela ved tretiden om natten:

- Han måtte være veldig musikalsk, mente fiolinisten, for da han avsluttet sin lille nattlige konsertavdeling, var naboen så begeistret at han banket i veggen – og det ganske lenge.

Samme fyren kunne også berette at han ble forundret da han ved firetiden nattetider, ringte på til han som bodde rett over gangen og spurte om å få låne nubb til skoreparasjonsarbeidet sitt. At naboen skulle bli så sinna, kunne han ikke forstå.

Husverten gikk runden den første dagen i hver måned. –

 

Da ble hver leiligheten  oppsøkt for innkreving av husleien på enogførtikroner - som det kostet tet den gangen.

Husverten tok seg god tid.

 

Men hos de fleste ble ordforrådet - og det storslagne bannskapet lite populært.

Han var yrkesmessig maler, men hadde en egen evne når det gjaldt tapetsering, for han dekket også alle de brede vinduspostene med tapet. Men

der ble jo papirtapeten "hengende" etter få dager. Det samme gjaldt jo også tapetsering av rommenes vegger - om det bare var penger til å kunne  utføre slikt arbeid.

Når han skulle være morsom brukte far til Elias å si, at denne karen malte slik at det skvatt hvitmaling oppe på tårnet til kirken - den lå ett par kilometer unna!

I hjørnehuset levde soliditeten - og i andre etasje rett over kafeen, drev den godt voksne pianistinnen sine daglige øvelser og da som regel med dører og vinduer på vid vegg. Alle skulle merke den pianistiske kvaliteten.

Rett under regjerte leiegårdens nazifamilie

og vegg i vegg med dem, den stille og redelige husfaren med kone og datter i tolvårs-alderen, inntil mannen plutselig en dag ble hentet av Svart Marja og arrestert for mishandling av sin kone og barn.

 

I en av denne leiegårdens trappeoppganger luktet det sydame - av nysydde og strykeferdige foldeskjørt.

Det var trygghet følte Elias, når han fikk oppdraget av moderen om å dra bort til denne sydamen for å få reparert og lagt ned en av buksene sine.

Også han vaks jo litt i høyden.


Forts.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar