Elias ble både stolt og glad da han uten at de tyske soldatene merket det,
Klarte å få stukket en bit av morens sirupskake under plankegjerdet og bort til en av russerfangene.
Som takk fikk han av fangen ei due utskåret i tre.
Dette ble en gave som Elias skulle komme til å ta vare på resten av livet.
Like ved plankegjerdet sto gårdenes store søppelspann, stålspann i et stort antall, med flate og dårlige lokk.
De var slett ikke godluktende -
og i ett hvert fall ikke på sommerstid, fulle av bedervet matavfall som de var og øverst belagt med store mengder av ufyselige, gule åmer.
Det hendte at Elias kunne se krigsfanger lure seg bort fra andre siden av plankegjerdet, hvis det i et ubevoktet øyeblikk kunne la seg gjøre - og da spiste fangene avfallet fra disse søppeldunkene,
Elias følte mye godhet fra leiegårdens mødre,
som på godværsdager kunne strikke seg gjennom hverdagene
på sine hyggeplasser nede på fortauet ved inngangsdørene.
Mange av dem hadde stor glede for Elias. Liten og spinkel som han var,
mente de han kom direkte fra kommodeskuffen.
Og så hadde han slike fine og lange øyenvipper.
Elias syntes veldig mye om det eldre, tyske ekteparet med det rare navnet Malskait -som han aldri husket, men som etter hvert av naboene fikk ordet "stakkars" i tillegg til sitt vanlige tyske etternavn.
På et lite rom og et like lite kjøkken, levde de sitt rolige, tilbaketrukne liv.
Den gamle tyskeren hadde i sin tid desertert under den første verdenskrigen, rømt fra et tysk skip som kom til landet, og hadde oppnådd å få bosette seg i leiegårdens første etasje - etter å ha funnet kjærligheten hos den norske ungjenta. .
Men nå var altså hans egen tyske nasjons stridsmenn kommet – og det etter alle disse årene.
Elias ble fortalt av foreldrene at de to eldre menneskene en kveld
fant en stor og illeluktende konvolutt i postkassen sin ute i trappeoppgangen
like ved deres egen inngangsdør.
Konvolutten var ilagt en stor porsjon menneskelige ekskrementer.
Elias ble også fortalt at det fort ble kjent blant gårdens folk
hvem det var som hadde utført handlingen,
nemlig en i den andre oppgangens beboere i fjerde etasje.
Og ungdommen som hadde gjort sitt fornødne i konvolutten, uttalte at han måtte bli å betraktes som "en norsk motstandsmann" etter denne innsatsen.
Forts.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar