Den uhyggelige og smittsomme Difterien ble et avbrekk i skolegangen for Elias det første året.
Med to sykehusinnleggelser for både søster Thea og han selv, ble dette en reddsom affære for gutten.
At moren noenlunde samtidig ble sengeliggende med skarlagensfeber, skapte stunder for Elias fylt av angst og frykt på mange måter.
Oftere og oftere krøp gutten inn i dette selvlagde hemmelige rommet.
Her var han helt alene - og her kunne alle tanker få arbeide fritt for Elias,
med hans selvbebreidelser om at han umulig kunne være som andre gutter -
hverken på samme alder, eller også de som var litt eldre enn han selv.
Elias tryglet og bad foreldrene om å få komme i seng tidlig på kvelden.
Da ble natten lengre,
og det tok lenger tid før han skulle på skolen dagen etter.
Skolegangen i den store, grå skolebygningen like ved jernbanelinjen, ga etter hvert Elias en stadig bedre trygghetsfølelse.
Etter som tiden gikk, fikk han litt mer personlig kontakt med den godt voksne lærerinnen - hun forsto guttens følelser
straks hun så hans utfall ved forskjellige episoder på skoler - særlig i klassen som besto av både jenter og gutter.
Elias fikk gode følelser for denne lærerinnen og det ble etter hvert slutt på de dårlige oppførselskarakterene.
Men dette gjaldt bare henne
og Elias lukket seg merkbart inne i seg selv da lærerinnen plutselig ble alvorlig syk og ble borte fra skolen på grunn av dette.
Gutten gjemte angsten innerst inne i det hemmelige rommet,
men klarte seg bra i de store forandringene som det ble
med stadig nye og skiftende lærere.
Mange av skoleelevene fikk "sin" lærer -
og Elias fant også læreren som ble hans egen - bare hans,-
For Elias ble det den meget strenge sang og musikkskolerte eldre mannen, han som med sin dyktighet og myndighet også ga gutten mye naturlig virkelighet - ikke bare innen sang og musikkfaget, men også som hans faste lærer i andre fag.
De fleste av de andre ungene i klassen til Elias var redd den samme læreren og hans strenghet.
Men ikke Elias.,
Når han ble satt på plass, følte han dette som riktig. Han ble straffet - og det passet godt, når bare læreren mente at det skulle være slik.
Forts.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar