Småfolk i Drømmeland

Småfolk i Drømmeland
Æ har skrevve ei ny bok! Klikk på bildet å læs mer om den

søndag 22. januar 2017

DET HEMMELIGE ROMMET Kap.30

TERJE BREDE WANGBERG                                         ^

 

Kjøpmannen brukte ofte butikkens lille lagerrom, full av både sukker og melsekker til sine intime guttekontakter - ved hjelp av sine fingre og andre egnede ting.

Ingen mor, far eller andre fikk kjennskap til svineriet, for mange av

guttungene var skamfulle og torde heller ikke å si nei – det var ikke vanlig å snakke om slikt i de dager.

   Også Elias fikk store problemer med seg selv og sine nærmeste etter hvert som tiden gikk og før

ungene klarte å komme seg unna forholdene.

På den andre siden av jernbanelinjen - borte ved den andre skolen - lå det svært store  kirkebygget med det høye tårnet, der kirketjeneren hadde sitt lille rom, hvor han - som kunstmaler - fikk lurt forskjellige guttunger opp til atelieret.

Han plukket ut og lokket til seg de av de yngste guttene som hadde ett utseende som kunne tilfredsstille hans ønsker fra naturens side.

 

Ingen torde å si fra hjemme til sine foreldre.

Forholdene varte - og fortsatte i lange tider, særlig med alle disse ungene som trengte penger for å kunne hjelpe til hjemme i all fattigdommen.

For mange av de impliserte i alle disse forholdene - voldte det skade for lange tider videre i livet.

 

Å skulle si nei skjedde sjelden -

før alderen tilsa at det måtte få en slutt. Ingen måtte vite noe...

Fra Elias var i tolvårsalderen, var han i grunnen klar over hvordan det kunne bli for han fremover i livet.

Selvbebreidelsene som alltid kom fram etter de forskjellige opplevelsene gjorde sitt til at han kunne

stenge seg inne med seg selv, slik at all gråten bare ble hans egen inne på det hemmelige rommet.

Både moren og faren kunne legge merke til alle de følelsesladde gråtetoktene, men

de hadde nok med alle sine egne livsproblemer, både de dypt personlige, de religiøse og alle de rent praktiske.

 

Selv om Elias startet skolegangen året før fredsdagen ble en virkelighet, var lærerne den gang ukjente med hva som kunne innvirke på en elev som Elias - selv om de måtte forstå at det var noe som var som det ikke burde være i hans hverdag - også utenfor selve skoledagen - og mest mulig holdt skjult for alle som befant seg utenfor hjemmets uisolerte panelvegger.

 

Forts.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar