Elias, som på grunn av dette siste krigsåret måtte begynne første klasse som skolegutt borte på Barnehjemmet, var en ganske liten krabat, og som den snille, litt eldre lærerinnen antydet noe ubetenksomt første gang hun fikk se krabaten i skolerommet: " der kommer vesken med gutten".
Følsom som Elias alltid var, gjorde dette ondt for gutten, og gråten fikk sin utløsning i ett av hans mange opphold i Det hemmelige rommet.
Moren kunne stadig oftere bli holdt utenfor i de vanskeligheter som oppsto
for Elias, for i det samme Enerommet ble han snart klar over
at han kanskje i fremtiden ville bli et mobbeoffer -
et ord som enda ikke var funnet opp for bruk på den tiden.
Han kom tidlig inn i en og annen stridigheten mellom seg selv og enkelte andre elever, noe som kunne gå ut over skolearbeidet.
De første par årene var guttens forhold til denne lærerinnen svært anstrengt -
med den dårligste oppførselskarakteren som overhodet kunne bli notert i karakterboken ved det første skoleårets slutt.
Han ble tidlig betraktet som en bråkmaker av de fleste andre elevene og ble som regel også behandlet som dette - gjerne med både brutaliteter og ekstra stygg erting.
Dette gjorde at Elias oftere og oftere tydde til det hemmelige rommet.
Der fant han ut at det han hadde å gjøre, det var å straffe seg selv på en eller annen måten. Allerede i første klasse begynte Elias stadig oftere å fable med seg selv om at han kanskje kunne fylle øynene sine med farlige dråper - han ville sørge for at synet forsvant.
Da ville kanskje folk synes synd på han og da kunne også skolekameratene bli bedre og vennligere - både under og etter skoletid..
Og dette Enerommet kunne gjerne oppstå etter leggetid om kvelden, i sengen under dynen, eller andre steder som ingen måtte kjenne til.
Elias var blitt en skjult, gråtende alenegutt, som også fikk læreproblemer i enkelte fag og
problemer med oppførselskarakteren.
Kjøpmannen rett over den store, grå skolebygningen,
fortsatte også etter krigen sin daglighandel og sin lille tobakksbutikk,
ved siden av dette kortevaresalget.
Tidene ble bedre etter hvert, og det ble selvsagt også varetilbudene i forretningene rundt om kring.
Den omlag førti års gamle kjøpmannen fortsatte sin "grisevirksomhet" blant gatens
større og også mindre tilårskomne guttebarn, for etter at andre folks arbeidsdag var over, trengte kjøpmannen hjelp av en og annen spesielle visergutten.
Forts.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar