Men matproblemene og rasjoneringen fortsatte i lange tider, selv om alt gikk raskere etter hvert - og alle var glade for at det var fred i landet!
Kongen og hans Hus vendte hjem fra sitt lange opphold i det store utland,
og livet endret seg for alle,
noen til sorg og andre til nesten bare til glede.
I leiegårdene falt livet tilbake
til den vanlige, daglige tilværelse.
De nazivennlige som berget seg uten å bli utlagt for alt for offentlig forfølgelse, kunne bli frosset bort av sine nærmeste naboer, til dels på ganske alvorlige måter.
Det ble altså også født mange unger, som enkelte mødre kunne ha
problemer med å få plassert det rette etternavnet på. For disse ungene ble ikke fremtiden den aller beste.
Svært mange av dem kunne bli plassert på offentlige barnehjem, på noen plasser også med dårlig stell.
Men det hendte også at gode nordmenn tok til seg disse ungene som sine egne -
med adopsjon, såfremt dette kunne være det beste for smårollingene.
Det norske politet tok over igjen - til å begynne med unge tøffe karer, iført gule politihjelmer og på flotte svarte motorsykler.
Fartsglade, barske karer - overalt på vakt.
Det var jo mange rare og skumle hendelser blant folk - for det fantes jo også folk med hevnlyst.
Krigens lange tid med okkupasjon og redsel for alt og alle, skapte adskillige problemer for folk, såvel for gamle mennesker som for yngre.
Nerveproblemer skapte mye elendighet for både voksne som for deres bam etter hvert som etterkrigstiden gikk.
Det kunne bli store familieproblemer,
og i leiegårdene ble alle fort kjent med.
hvordan det sto til med naboen -
så lenge veggene fremdeles besto av tynt panel,
og med bare et lag isolasjonspapp i midten.
Men den dårlige isolasjonen kunne også være til ondskapsfull glede for noen.
Forts.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar