DET HEMMELIGE ROMMET Kap.33

TERJE BREDE WANGBERG

I denne foreningen ble mor til Elias et trofast medlem, noe som ble en trygghet for gutten..

Det ble kvalitet og fin guttekorvirksomhet etter som tiden gikk. Samtidig

skjedde det store forandringer når det gjaldt pianoundervisningen for Elias. Foreldrene maktet å kjøpe inn et nytt, flott piano noe som skjerpet guttens interesse -

for både selve øvingen, og for timene med den dyktige pianolæreren.

For far til Elias resulterte dette i at den uisolerte stueveggen mot naboen i den grå leiegården, måtte forsøkes isolert.

Men det ble et meget dårlig resultat..

Det skulle jo utføres billigst mulig, så det ble bare spikret på ett lag med kassebord fra Fabrikken, som etterpå ble tapetsert over.

 

Men øvelsesmusikken for Elias fortsatte fram gjennom de nærmeste årene - også til glede for mange av naboene. Noe hadde skjedd i leiegården. For nå begynte naboene til familien å merke seg at pianoøvingen med Elias tok til å gi hørbare resultater.

 Elias ble etter hvert en guttunge som naboene fulgte litt med - både på godt og ondt.

Men han lagret omstendig også alt det som skjedde på de mange tunge dagene.

Kroppen ble som en anspent stålfjær. En angstfull guttunge, full av bebreidelser mot seg selv for alle ting som oppsto.

 

Av faren og moren ble han tatt kraftig fatt en gang - over mange kveldstimer - .Det hadde forsvunnet et kronestykke, som de straks mistenkte Elias for å tatt.

Mistenksomheten lå over leiligheten med gråt og benektelser fra gutten, inntil foreldrene omsider ble klar over at det var de selv som hadde forårsaket kronemankoen.

Det hemmelige rommet var trygt å kry inn i også etter denne episoden.

Elias vokste opp som en ensom liten kar,

og som i sitt Enerom søkte hjelp -

for å glemme det meste av det som ondt var.

Noen ganger klarte han det.

 

 

Forts.​