Langs den smale veibiten på andre siden av leiegårdene, lå alle småhusene med de vakre og velstelte havene, med plener, busker og en mengde blomster på sommers tid.
Hele dette beskjedne veipartiet hadde store, velvoksne trær som rakk høyt til værs.
De lyste grønt og frodig opp til folk som bodde helt oppe i fjerde etasje i Ladeveien tolv.
Det smale, vakre lille veipartiet hadde helt ifra riktig gamle dager hatt navnet Enkegaten.
Og årsaken til dette var jo svært så enkelt å forstå.
De små vakre husklyngene lå også helt inn til den inngjerdede skolegården - og det var også pene havepartier som lå langs jernbanelinjen.
Elias hadde en skolekamerat som bodde i et av de eldre husene og i det hjemmet var han alltid velkommen.
Eiendommen var omgitt av en stor have og de to guttene brukte ofte uthusets ene rom til å drive med snekkerarbeid av forskjellig slag
At det ikke gikk helt galt for Elias var nok bare et under, da han en dag fra øverste greinen på havens svært så høye lønnetre, falt rett ned på bakken.
Ikke så mange metrene like nedenfor leiegårdene lå det et gammelt, lite gårdsbruk med en innholdsrik stall som fremdeles var i bruk. Sletta rundt den gamle Jystadgården, ble ofte brukt av hestefolk til å bringe med seg hingstene – for ved hjelp av dyrlegen å få dem omgjort til vallakker.
Og dette var interessante opplevelser, særlig blant gårdenes ungeflokker - med nysgjerrige blikk fra leiegårdenes altaner, eller bak vinduer med rødfargede kjøkkengardiner -. Spennende, syntes de fleste av ungene når hestene ble lagt i bakken.
Oppe på plankegjerdet - ved siden av der hvor søppelboksene var plassert, var arenaen der hvor guttungene hadde sine tissekonkurranser om å få til de lengst strålene.
Et populært tiltak syntes mange.
Særlig for de skuelystne jentene, når de oppholdt seg på den rette siden av plankegjerdet.
Et steinkast bortenfor lå en annen litt, nedfallen gammel gård, med ett stabbur og en fjøsbygning.
Her i Borgengården bodde det to store familier, den ene med en far som svært ofte var ute på livet med flasken og laget stort bråk overfor kjerring og unger når han omsider var kommet seg hus etter galeien.
Like bortenfor det lave plankegjerdet til kårhuset, lå den store soldatleiren med grønne tyskerbarakker, og som fikk stå urevet i mange år etter krigen.
På den store plassen foran de grønne barakkene hadde ungene sine populære fotballplasser.
At det hadde foregått mye rart i dette distriktet i de riktig gamle dager,
det skjønnte også alle ungene på grunn av stedsnavnet på en vakker, liten gård.
Den het Jægershvile.
Forts.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar