TERJE BREDE WANGBERG
Den store sletta litt opp for alle barakkene, var bebygd med mange små trehus, men også noen store i forskjellige etasjer.
Her hadde Elias litt kontakt med gutter som sang i det nystartede guttekoret borte i den store kirken.
Og her var han en velsett gjest hos det eldre paret som hadde piano og en svær haug med gamle, svermeriske pianonoter - og mye småkaker og jordbærsaft - servert i pene glass.
Ikke langt fra dette stedet - som ble kallt for Rønningsletta, lå den lille, hvite kirken fra middelalderen, og som på den ene langveggen hadde påmontert fire store, svarte smijernsbokstaver: H.K.P.K.
Noen ekstra frodige kirkegjengere var kommet fram til at dette måtte bety - Her Klemmer Presten Klokkeren..
På andre siden av veien til kirken lå det gamle herresetet - en gang bebodd av distriktets store menn - Ladejarlene, disse som hadde sine skip liggende et kort stykke nedenfor – ved den lune fjorden nede i Korsvika.
Den grønne lia inn mot kirken i nordvestlig rettning, går landskapsmessig over til den noe høyere berghammeren rett opp fra fjorden, der Ormen Langes Vei hadde fått sin plass langs fjorden - og der de uinnbudte soldatene hadde sprengt ut enormt mange bunkers inn i fjellet og som ble benyttet til lagring av krigsammunisjon.
Hele dette lave fjellpartiet var altså fylt av små og store bunkers for kanoner i alle størrelser.
Oppe på denne fjellhaugen, måtte folk flytte fra sine hjem under krigen - der det fra de store kanonstillingene på toppen, kunne skues både ut over hele fjorden
og rett ned på disse Ubåtbunkersene som de russiske krigsfangene hadde vært med på å bygge.
Langs disse steinkolossene lå den lange Strandveien med alle de små husene - arbeiderboligene - som var mer eller mindre i svært dårlig beboelig forfatning.
Husene hadde sin beliggenhet rundt og i nærheten av den store, kritthvite og
slottsliknende Aktiebryggeriet - som produserte drikkevarer - brus og øl - for levering over hele landet,
Forts.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar