Den store, vakre parken borte ved den høyreiste kirken, ble også mye brukt.
Den hadde den fine musikkpaviljongen hvor dyktige og også litt mindre flinke kor og korps holdt kveldskonserter for de mange barn og voksne som strømmet til.
Så fremt været var noenlunde tilfredsstillende - og dette hendte jo -
Kunne det hende at det var en og annen som lurte seg til en liten dukkert i den store fontenen nede i bakken like ved hovedinngangen til det store kirkebygget.
Eller det kunne være en litt fordrukken sjel som sov seg edru borte i buskene, før han - eller kanskje også hun - kunne legge kursen hjemover.
Men vedkommende måtte passe seg for å sove seg edru hvor som helst i parkens grønne gress. Dette både på grunn av all hundedritten og disse observante Politifolkene som kunne vise seg over alt.
Den lange, magre oppasseren i parken - han med det stive kneet - parkerte seg gjerne på selve kirketrappen, hvor han med stor glød lot seg intimt betrakte av parkens skjørtkledde, unge jenter - mens han drev litt skolering uti sexlivets mysterier.
Det runde, grønne lille huset med den umiskjennelige pissestanken, var også et ganske viktig samlingssted – plassert litt bortgjemt lengst borte iparkområdet - av flere grunner, ett lite populært sted for vanlige parkbesøkende.
Skulle folk virkelig "ut på livet", så hadde de Rosendal Kino like borte i gaten, med både Happalong Cassidy, Helan og Halvan og spenstigeTarzan.
Der trikken gikk forbi den store kirkegården mot endestasjonen og trikkestallen, lå den populære trikkekiosken.
Her lå også den smale, lave togundergangen som måtte passeres for å komme seg til Kjøttbutikken med den etter hvert så gode og populære italienske salaten, likedan den lille Manufakturforretningen og den store Sjokolade og fruktbutikken – som ble stadig mer populær, etter hvert som varene kom på plass i butikkhyllene da krigen omsider tok en slutt. Det var like nedenfor dette stedet at Ettøres-Olsen hadde sin lille grønne kiosk.
Et godt stykke innenfor Trikkestallen, lå den for mange etterlengtede Travbanen, som hadde storbesøk alle søndagene på sommers tid.
Like ved lå den store furuhaugen, der den unge pene jenta hengte seg i et av de store trærne.
Hun maktet ikke skuffelsen over å ha blitt litt for lubben som jockey for galopphestene.
I mange etterkrigsår, besto alle disse områdene av barakker, oppsatt i hopetall av den tyske krigsmakten.
Ett ettertraktet fristed nede ved fjorden ble Korsvika – badestedet like nedenfor det gamle Jarlesetet.
Forts.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar