DET HEMMELIGE ROMMET Kap.40

 

 TERJE BREDE WANGBERG

 

         (40)

 

Elias følte alt det som nå skjedde med moren var noe stort og uforståelig.

Han var blitt elleve år, og det skulle bli av noen naboer at han fikk høre at moren var med barn - og det i en alder av nesten et halvt hundrede år.

-En sensasjon, kunne folk fortelle Elias -

Gutten ble ikke fortalt noe som helst, hverken av mor eller far.

Men han la merke til forandringer i klesveien.

Da han i trappeoppgangen en dag bemerket til moren at hun var så fin i den vide, rødbrune kåpen - da fikk han beskjed om at dette hadde han ikke noe med.

Det hemmelige rommet ble flittig brukt i denne tiden.

Faren unngikk all prat om det som Elias hadde fatt høre og fra den noe eldre søstera fikk han heller ikke vite noe.

 

Derfor forsto Elias det slik at det som skulle skje, ikke kunne være noen gledelige nyheter.

Til å begynne med ble det heller ikke det for Elias.                                                                                       

Angsten tok lett overhånd, med skjulte gråteopphold inne på dette rommet.

I julemåneden fødte moren ei pen jente, noe som skapte stor glede for Elias - og

etter hvert ble også faren en stolt mann.

Men storesøster Thea forsvant mer og mer for gutten - hun var jo også såpass mye eldre enn han.

 

Elias fortsatte med pianoundervisningen - og med den samme læreren.

Han var like pliktoppfyllende i guttekoret

-fikk gratis undervisning i flere år hos denne mannen, en gave som fikk meget stor betydning for gutten.

Elias var en svært liten kar, men måtte jo konfirmeres som de fleste av de andre guttene.

Han gledde seg til dette, for han hadde jo endel kirkelige følelser på grunn av Guttekorvirksomheten.

Han ble en pliktoppfyllende konfirmant.

 

På selve den store dagen ut på vårparten, måtte han til og med gå en liten "kanossagang" opp og nedover det lange kirkegulvet,for å være en nødvendig guttekorsanger oppe på galleriet.

 

Og Elias kom sent i stemmeskiftet.

Han ble av foreldrene pålagt å begynne på Framhaldsskolen – og dette for å skulle forsøkes modnes noe

før han kunne fortsette videre på den Høyre Almenskolen ute i Ila.

Og denne skolen ga Elias mange opplevelser når det gjaldt musikk og sang,

for som sang og musikklærer fikk han en av de store i byens musikkliv - den velkjente cellisten og dirigenten som hadde startet det store Kammerorkestret i byen.

Elias ble til og med pianist for skolens lille symfoniorkester.

 Forts.

​