Elias ble lagt merke til og gutten fikk mange oppdrag - også med sangen og han ble mange ganger engasjert som guttesolist ved brudevielser og ved forskjellige konserter. Elias fortsatte med pianoundervisningen og som korsanger i Guttekoret, for han var veldig sen med dette stemmeskiftet.
Alt gikk sin gang med skolearbeidet,
men det skar seg mer og mer når det gjaldt dette sang og musikkarbeidet.
Det ble mye mobbing for Elias etter hvert som tiden gikk på dette området.
Han ga opp å medvirke med det som hadde med klassisk sang og musikk å gjøre - og mange av de andre elevene merket seg fort at Elias - for å skulle tøffe seg - ble med ved skoleelevenes danseorkester.
Det klassiske engasjement var ikke røfft nok lenger, fant han ut ved god hjelp av andre medelever.
Elias motarbeidet - demonstrativt - den fremragende musikklæreren, men holdt allikevel ut med piano-undervisningen og guttekorarbeidet.
Og omsider ble guttesolisten velsignet med stemmeskiftet.
Han ble tenorsanger, rett etter at en sommerferie var slutt.
Elias hadde mange lærere ved skolen som velvillig fulgte med han som pådyttere for den unge musikanten, men
i omlag ett års tid, var det medelevene som betød mest for Elias og aller mest for hans virke som "dansemusiker".
Men det varte heller ikke så alt for lenge.
Da var akkurat denne spesielle musikkformen over for Elias og han vendte tilbake til sine inderligheter med klassiske toner.
Elias fylte sytten år og store ting skjedde med familien.
Faren fikk hjelp fra fabrikken til å kjøpe en eldre bolig, som ikke lå så langt unna den gamle, hvite middelalderkirken.
Dette skapte en fullstendig ny arbeidsinnsats for faren, med husrestaurering
i mange, mange år fremover og Elias - som var en typisk hjemmets gutt, hjalp
sin far så godt som han kunne, før han ble innkalt til militærtjenesten, bare noen få mil nord for
byen.
Elias fikk en spesialutdannelse og dette gjorde sitt til at han kunne bo hjemme en stor del av militærtjenesten - som var på hele atten måneder.
Derved fikk han også anledning til å fortsette med pianoundervisningen og også med sangskolering, hos en av byens meget vel ansette oratoriesangere. Alt dette gjorde Elias godt.
Det var ikke økonomi hjemme hos Elias til at han kunne vente noen støtte til videre skolering, hverken med klaverundervisning, med kirkeorgel eller med sangen.
Derfor måtte det tenkes på hans fremtid i et vanlig yrke,
Noe som begynte med at han fikk en praktikantjobb ved et Mekanisk verksted ute i midtbyen.
Med store komplekser og med alle andre, daglige problemer av forskjellig art, måtte Elias starte med hardt kroppsarbeid fra klokken sju om morgenen til klokken fire på ettermiddagen.
Forts.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar