1.
Det var kanskje bare den aller minste som ikke forsto hva det var som egentlig skjedde, grytidlig på denne grå og hustrige aprilmorgenen.
Men Elias erindret alltid i ettertid at den litt eldre søsteren hadde klart å få han plassert oppe i den brede vindusposten ute på kjøkkenet - der de med god utsikt utover den langstrakte fjorden og med den rare, tårnbelagte holmen ikke så veldig langt unna, fikk en liten forståelse av at det måtte være noen lange, grå skip som lå der ute på reden.
Også for en liten guttunge som Elias, var dette en helt ny opplevelse fra kjøkkenvinduet i fjerde etasjen i den grå leiegården - alltid nysgjerrig på hva som foregikk på andre siden av vindusposten inne i det ellers så trygge rommet.
Moren beroliget gutten med at antagelig var disse skipene fra ett annet land, men sikkert med bare snille mennesker om bord.
Alt var noe nytt og fremmed for dem - noe som også Elias mente ikke skulle ha vært der. Han merket enda mer til disse magesmertene som alltid brukte å komme, når noe spesielt skjedde. Han kunne få angst over seg, en begynnende uro om noe inntraff – og som var helt annerledes enn det han egentlig var vant til.
Han vred seg ned fra vindusposten da gråten tok moren, slik det alltid var når det oppsto ett eller annet spesielt. Det hendte at gråtetoktene sørget for at Elias fikk ekstra godhet for moren, noe som skapte trygghet - og med hemmeligheter dem i mellom som ingen andre hadde noe med
Eldstejenta skulle til skolen - hun var nesten ferdig med det første året, var nesten fem år eldre enn broren.
Faren var for lengst dratt nedover til fabrikken - den lå bare kort vei hjemmefra, like nedenfor den store skolebygningen.
De bodde i en liten leilighet, i en fire etasjers grå leiegård med mange ganske store familiemedlemmer - gjerne bestående av hjemmeværende husmødre med ett hopetall av unger i alle aldre.
De fleste husstandene hadde mer enn nok med sine egne problemer, noen på grunn av dårlige økonomiske tilstander, andre også hvis fyll og krangel tok overhånd - i en steingård med dårlig isolerte vegger og to trappeoppganger.
Elias syntes at den trivelige melkebutikken mot gaten i første etasjen, var det tryggeste stedet i hele gården. Der luktet det alltid så merkverdig godt av både spannene med frisk melk og fra nybakte boller bort i den åpne glassdisken.
Her holdt den trillrunde og trygge melkedamen Berntsen til - og med ett rom og kjøkken som sitt eget husvære mot bakgården.
Forts.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar