Elias var blitt til en svært aktiv ung mann - han steg i gradene i forretningen, vant en dekorasjonskonkurranse for butikkvinduer og fikk sjefens velsignelse til å bruke sine evner også på dette området.
Han fikk ikke bare ansvaret for musikkforretningens egne butikkvinduer, men etter hvert også det samme for en del av byens reisebyråer, samtidig som han hadde det fulle ansvaret for forretningens piano og flygelavdeling. Elias fikk også ansvaret med bestillingen av instrumenter fra fabrikker nede i Mellom-Europa.
Med sine tjueto år og med en minimal inntekt, ble det snart en tragedie i ungdommens liv - med stort pengeforbruk og atskillige utsvevelser – gjerne ved hjelp av andre menneskevenners pågåenhet og også på grunn av
at forretningseieren var den beste mann for gutten, slik at Elias fikk fri utfoldelse i forbindelse med sine øvelsesplaner og videreutdannelse.
- Men det var ingen forståelse for de økonomiske forhold for Elias.
Det endte med at det hele sprakk og endte opp i den dypeste fortvilelse og til adskillige mange tragedier i det fremtidige livet for Elias. Ingen av hans nærmeste eller andre skulle få kjennskap til tragedien. Han låste seg inne på Det Hemmelige Rommet og gjorde gjerne også nettene om til dag med spekulasjoner om hva han skulle gjøre for å å slutt på det tragiske livet.
Han gjennomgikk en fullstendig anonym tilværelse.
Før han ble med sin morbror og startet en musikkforretning i en liten by - ikke så veldig langt unna. Et dødfødt engasjement. Her ble det problemer fra første stund, Elias skulle ikke ta ut inntekter i en startfase, mens denne morbroren fortsatt kunne drive sin forsikringsvirksomhet.
Tragedien fra byforretningen kom denne personen for øre - og dermed ble det tragedie for Elia også her. Skoleringen med pianoundervisningen hadde forlengst opphørt og Elias så ikke annen utvei enn å låse seg inne på en liten hybel. Ett rom som han så seg nødt til å leie - til tross for morbrorens store protester. For Elias skulle bebo stuesofaen i onkelens hjem - inntil videre. Husvertinnen for denne hybelen, viste seg å være svært hungrig på slike unge gutter som Elias.
Dagen kom - en søndags tidlige morgen. Faren hadde fatt nyss om hvordan Elias hadde det der inne i småbyen og kom seg innover med morrastoget. Elias fikk grei beskjed: Han skulle tilbake til fødebyen, for den nærmeste familien hadde fatt beskjed om det som hadde foregått for Elias i Musikkforretningen.
Og nervetragedien som inntraff på denne tiden, skulle bli til et begynnende og varig forhold i unge Elias sitt liv. Det gikk lang tid hvor Elias bare var til jevnlige besøk hos den eneste lege som ble kontaktet, der han fikk ordnet med en resept på oppkvikkende midler og skrevet ut meddelelser om at Elias var stresset. Det var alt – selv om han stadig oftere pleiet sine store menneskelige problemer inne på dette enerommet. Han ble en ensom person, som i ung alder lot alt skure.
Hele hans dagligliv ble et langt mareritt - både for gutten selv og hans aller nærmeste.
Men foreldrene forsøkte å støtte Elias og fulgte gutten på alle måter inntil den store sprekken kom.
Langvarig og sykelig nedslitt med sine nerveproblemer, ble han et intet i sine egne øyne. For Elias forsvant musikkutfoldelsene - han hadde ingen øvelsesinteresse igjen, fikk sine sykemeldinger, lettvint og greit ordnet av alle disse velstemte medisinrekvirentene.
Han forsøkte seg som klassisk pianist på et utested med kvalitetskunstnere - han musiserte på stedets flotte flygel. Det utartet seg til også å gjelde ved andre fornemme steder i byens sentrum. Elias spilte til og med for landets konge og også for toppkjente personer på kunstens område - forfattere, komponister og musikere - i hopetall. For Elias resulterte dette til lettvinte alkoholtilbud og lettjente penger.
Inntil også dette sprakk.
Han innså selv at han måtte bort – forsøke ett liv i ett annet miljø. Han søkte en stilling i hovedstaden, ble ansatt - og kom også etter en tid i gang med nye musikkstudier. Han fikk god pianoundervisning hos en av landets mest kjente pedagoger - en meget berømt pianist gjennom mange år. Men nerveslitet forsvant ikke for Elias - og heller ikke festlighetene som han la opp til for om mulig å kunne glemme fortidens strabaser..
Men det skjedde forandring da faren kom til storbyen. Han forsto hva som holdt på å skje med Elias, og han forsto hva han umiddelbart hadde å gjøre. Han fikk Elias lørdags-kveld-plassert på et rutefly - full av beroligende medisiner.
Den første delen av livet til Elias var kommet til en ende.
Forts.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar