TERJE BREDE WANGBERG
Fullstendig feilplassert, mente han
etter å ha blitt hjulpet bort til dette trange flysetet
av ett eller annet medfølende, svarthvitt medmenneske -
en som nødvendigvis
kanskje skulle samme luftvei denne sene lørdags desemberkvelden.
At det var en ukesluttkveld, det ble han fortalt flere dager senere,
etter at medisinkvoten var kroppstilført
ved hjelp av disse åpne kvitfrakkspersonene -
disse som alltid skulle opptre så forståelsesfulle
ved enhver anledning.
Følelsen av å være feilplassert kunne kanskje være den,
at en treogtyveårmg - idyttet alle disse mangefargede
medisinene -
han kunne kanskje ha ønsket seg en seteplass om bord i flyet,
blant forståelsesfulle likesinnede,
og hvor den umiddelbare innsovningen
ville passet bedre i et liggesete for syke mennesker -
enn i et trangt sete,
mellom to fullstendig ukjente, fremmede "medreisende" mennesker.
Men det betydde jo i grunnen ingen ting, for etter landingen
ble han jo regelrett båret gjennom menneskemengden og installert i baksetet på dette kjøretøyet som var skaffet til veie av noen omtenksomme familiemedlemmer.
Senere ble han selvsagt fortalt,
at etter bare noen timer - og
til og med på en meget sen lørdagskveld
fikk han fortsette denne medisinsøvnen - i en sykehusseng.
På en lukket avdeling.
Han hadde alltid pålagt seg selv -i sin unge alder -
en ekkel pliktfølelse til å skulle vise hensyn til sine medmennesker., Og i sine mange tanker i disse oppkonstruerte Enerommene,
grep han seg ofte ved senere anledninger å ta seg lov til å formene - at hans innleggelse til denne anstalten, på en lørdag kveld og til en Lukket Avdeling, skulle overhodet ikke ha skjedd.
Forts.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar