Det tok tid før han helt klarte å forstå hvor det var han befant seg. Flere forunderlige dager syntes han.
Hysjmennesker - stadig lyttende, på avdempede skosåler.
Han sover kanskje.
Hvitfrakker. Noen menn. Små og veldig så smalskuldrede syntes han.
Drikke? Ikke mas.
En liten skive brød.
Få meter til klosettskålen.
Sengeknirk - madrass på nettingsprinkler.
Hysj.
Dette er til for å sove bedre. Avdempede såler på tresko.
Bedre i morgen. Bare noen små fine medisintabletter. Det ser du vel.
Vindusruten er mot vaktrommet..
Trygt.
Vi ser deg jo hele døgnet. Nattvakten sover heller aldri. Ikke rop.
God morgen, unge mann.
Ekkel blå farget sykehusslåbrok. Ufyselig til og med uten belte.
I tilfelle - skjønner du.
Flagrende kvite frakker. Hun den lengste fortsatt like nifs og mannhaftig - korthåret.
Bedre i dag?
Hysj.
For å sove på.
Jeg er sykesøster. Bare glem navnet mitt , Nattvakten overtar. Kutt ut ropingen. Denne er til for å få sove.
Ikke det – du skal.
Vindusruten på veggen vender ut mot vaktrommet.
Vi ser deg. Trygt.
God natt, unge mann.
Redd. Angstangrepet og uformet.
I en alder av ganske få år over de tyve.
Innlagt på denne anstalten, sammen med mange andre mennesker med forskjellige skjebner, pur unge og godt eldre.
Kaukende typer, selvmordsprøvende mennesker.
Ensomme og tause.
Elias tok til å bruke Det Hemmelige Rommet.
Ingen av kvitfrakkene måtte få kjennskap til det.
Forts.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar