De kalte guttongen for Guttorm, ett velbrukt gammalnavn i Forseliusslekta.
-Han e fireogfemti centimetra på det lengste og ellers så veid`n fjorten mark på vekta nede i butikken.
Jonas dreiv rundt husan som en oppglødd hane - uten å bli oppdaga av hverken sjølingen eller`n Ole i å ha tjyvlånt nøkkelen fra den sengeliggende moder Emilie til brennvinsrommet ned i kjelleren. Han listet seg frem nedover kjellertrappa, men i løpet av dagan fola han i seg en haug med umalte kaffebønner - anbefalt av drikkfeldige feskera, for å skåne butikkfolket for ekstraordinær brennevinslukt.
Da det kom for dagen att det manglet ei kanne med sprit, ble det Emilie som berga den drikkfeldige kailln for å bli tatt for tjyvdrekking av kjellervarene. Både Nikodemus og Ole måtte medgi, at de hadde hørt om adskillig forbruk av rompesprit, ikke bare ved påtrengende ekstrabestillinger for stell av bakdeler til voksenfolk, men også når banrompan rundt om på bygda trengte litt ekstra renhold.
- Reinhekla løgn - Nabokjærringa Dagmar var høylydt både i talamåten og latterbruken borte på benken. -Koless vil en liten knøl bli utsjåan i bakstussen hvess spritflaska var blitt brukt -.
-Men Jonasrompa blir sekkert pent og pyntelig vedlikeholdt oppå loftet her på garden -.
Ole hadde hatt ei våkenatt, var litt amper og tung i kroppen etter for mye sprell, og måtte be Dagmar og resten av sladderkjærringene om å dempe seg litt.
-Idag plages æ med både addisjon og subtraksjon -.
-Det kan værra mang årsaka te mangel på nattsøvn. Søv itj så godt æ heller, men det e no på grunn av banskrik. Det e no væl itj det som står på inn hos dæ, Ole - Jonas kunne være både ondskapsfull og spydig.
- - -
Guttorm vaks like fort som gløden etter resandeslivet grep om seg for Jonas. Han var ikke konstruert til å gå som diskenspringer resten av livet, innerst i ei bakevje av ei fjordarm. - Du får skaff dæ en gamp, å kom dæ i farta de gangan du føle for det-. Jonas hadde vært over fjorden, og det var fader Gustav som fikk tent lunta i taterkroppen.
Det skulle da heller ikke gå så lange tida før det ble grunn for å rope `Fyr være her`.
Emilie og guttungen var krøpet til sengs oppe på loftskammerset, lenge før Jonas var kommet tilbake fra fjordturen etter fesken. Etter å ha klart å fått roet urolige Guttorm inn i søvnen, var han ikke før kommet seg til kvile innved Emilie, så kom aktivitetene i gang inne hos parhestene Nikodemus og Ole. Værre enn noen gang, inntil ablegøyene tok en slutt, og ofrene på begge sider av veggen omsider ble stedt til hvile.
Midnattes ble de igjen kalt tilbake til livet, da tordenskrallene herjet som verst, noe som igjen skapte liv og røre inne på `gutterommet`.
Jonas hadde opparbeidet seg ei ekstra kort lunte. Han kom seg med kauk og tiltagende sinneanfall ut på loftsgangen, der han dundret i døra til naborommet. --No får de hold dokker på matta- var vrælene ment å skulle bety - før han med ett solid ræv og nakketak fikk lempet en splitter naken Ole nedover den lange, stupbratte loftstrappa, der offeret etter flere forskremte hyl ble liggende både lyd og livløs nede på ganggolvet.
En like oppskjørta Nikodemus hadde rukket å komme seg i nattskjorta og ropte uavbrutt på øvrigheita - etter både Prest og Lensmann. Handelsmann Nikken fikk roet seg noe, da det omsider tok til å komme litt liv i kadaveret, liggende lite meddelsom på bunnen av den vederstyggelige bratte loftstrappa.
Ved Emilies hjelp ble Ole midlertidig lagerplassert på golvet inne på bakrommet, der den eldgamle distriktslegen etter ett par tre timer kunne konstatere hjernerystelse, forslåtte baller nede i skrittet og stygge brudd både i høgerfoten og i den ene overarmen. -Ubrukelig te det mæste – kommenterte Jonas samtidig som Emilie ba kaillskrompen om å holde kjæft.
Romantikken – som mest sannsynlig var den egentlige grunnen til trappefallet - ble forsøkt neddysset, inntil det ble kjent at Jonas hadde fått sparken som handelsekspeditør og upålitelig lagermann og at han deretter tvert hadde ført sin Emilie og sin fremtidige arvtager - Guttorm Den Første, over fjorden og hjem til Forseliushusan - ved hjelp av Bindalsfjæringen og to solide åra.
-Må loftsidyllen lenge leve -. Jonas led til tider av litt for mye ukontrollerbar munndiare, til stor glede for en del av grakaillan blant bygdafolket.
Forts.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar