ELIAS Kap.3

TERJE BREDE WANGBERG

Alt roet seg til ute på småbruket hos Frida og Halvor, etter hvert som Elias stadig ble tryggere med både folk og fe. Jentungen Sofie ble hans gode og kvikke leikekamerat både innom og utenfor husveggene – bruket lå såpass langt fra nærmeste nabo at Sofie sjeldent hadde andre unger å leike med.

Elias tødde opp og trivdes, selv om Frida og Halvor stadig lot han forstå at førsteåret på skolen nærmet seg og at skolestua befant seg på andre siden av fjorden og på samme stedet som han egentlig hørte hjemme.

Det ulykksalige skjedde da prestekona Ragna ankom bruket, etter å ha blitt rodd over fjorden av den unge og spreke kirketjeneren. Elias må ha forstått hva som var grunnen for besøket, for han sprang bortover mot sommerfjøset da den vennlige, unge Ragna kom bortover stien med rokaren like bak.

De ble begge bedt inn i bestestua og benket på hver sin godstol, før de fikk servert både en kaffetår og ett stykke Mor Monsen.

Ragna fortalte etter hvert om hvor inderlig vel hun og prestemannen Irgens i mange år hadde ønsket å få en smårolling på prestegården. Prestefruas tårer vakte sympati og medfølelse hos både Frida og Halvor, som satte mer og mer pris på hennes åpenhet og tydelige godhet.

Presteparet hadde i ganske lang tid hatt kjennskap til de mange problemene det etter hvert var blitt for både Klaus og Elias borte i kårstua og slik som situasjonen nå var blitt, hadde fattigstyret kommet til at Ragna og Irgens var de rette til å forsøke å få Elias til å slå seg til ro hos dem.

De kjente godt til at det første året av skolegangen lå like for døra.

Da prestefrua kom oppover gårdsveien hadde den forstandige Ragna merket seg at Elias hadde rømt husene – derfor foreslo hun for Frida og Halvor at for at avgjørelsen ikke skulle bli til en overraskende og alt for følelsesmessig avskjeds-sak, burde de ta seg god tid før de nevnte noe som helst om flyttingen for guttungen.

Også Sofie og Frida ble med på fjordturen, den lørdagen da Halvor og Elias, etter litt kompisprat, kom til at de burde komme seg i robåten. Elias virket noe dussemang der han satt i bakskotten og med pratsomme Sofie på tofta foran seg, men de to voksne klarte å få gutten til å tø opp, ved hjelp av både godprat og latter – når de følte at dette var noe som kunne trenges.

Avtalen med presteparet Ragna og Irgens, var at ingen av de to skulle møte opp når båten la til nede ved naustet – de holdt seg oppe på prestegården, der de skulle lage det mest mulig hyggelig ved ankomsten for de viktige gjestene.

Hos en lyttende Elias skaffet Ragna seg straks en beundrer, da hun slo noen livlige toner på det svarte klaveret. Og øyekontakten mellom guttungen og Irgens ga gode resultater, da presten fikk plassert Elias på pianokrakken, der han til stor glede fikk demonstrert bruken av de svarte og hvite tangentene.

Starten på bekjentskapet ble til "det første møtes sødme" for de tre beboerne oppe på prestegården.

 

Forts. 

   

 

 

 

 

 

 

 

  

​​