ELIAS Kap.9

​​

TERJE BREDE WANGBERG

Til bare prestegubben Irgens vitende, hadde Ragna kommet seg til byen med lokalbåten og etter ett døgns barndomshjemsbesøk hos mora og faren, klarte hun ved hjelp av gode talegaver å få til en avtale om ett møte med Toras lege oppe på denne anstalten.

Etter denne samtalen kunne hun fortelle Tora at det på prestegården var stelt i stand ett rom også for henne – inntil helsa ble slik at hun igjen ville kunne klare å bo alene i byen.

Toras glede var blandet med fortvilelse, for hun var blitt klar over at hun var med barn, etter den nattlige voldtekten med denne utliggeren nede på Brattøra.

Slik som forholdene var blitt med henne, kvidde hun seg for å skulle vokse med barnet i seg, når hun også skulle bo sammen med Elias som ikke hadde kjennskap til noe som helst, men som hun fremdeles ønsket å ha og som hun også tidligere hadde hatt ett kjærlighetsforhold til.

Tora ble enda noen dager oppe på anstalten, før Ragna selv hentet henne. Hun ble litt forbauset over at Tora om bord på lokalbåten ble sjøsyk med oppkast – enda været var det beste under turen over den blikkstille fjorden.

Elias la ikke skjul på at han satte pris på at Tora etter all sannsynlighet kom til å slå seg til ute på dette lille bygdesenteret – langt unna alt for travle folk og med alle fristelser som gjerne fulgte med ett liv inne i storbyen.

De søkte tilbake til hverandre, kunne ta turer ut i marka, eller de dro på fisketurer både opp i fjellet og på sjøen og Tora lot Elias forstå at det betydde mye også for henne, at han hadde funnet tilbake til musikken og de faste øvelsene på klaveret inne i dagligstua.

Presteparet brukte ikke pekefingeren overfor de to turtelduene og Tora var verken til dem eller Elias, meddelsom om at hun allerede ved ankomsten til prestegården – hadde vært på vei som gravid, etter denne ulykksalige stunden sammen med uteliggeren nede på Brattøra.

Samvittighetskvalene ble stadig større, etter at hun bare en måneds tid etter den første overnattingen på rommet hos Elias, meddelte at han etter all sannsynlighet måtte regne med å skulle bli far.

Denne utspekulerte hemmeligheten gjorde henne stadig mer innesluttet og hun fikk ganske lange depresjoner, med selvbebreidelser og spekulasjoner om hva en fremtid ville bringe av vanskeligheter – ikke bare for den lille ungen, men også for den videre kontakten mellom Elias og henne selv.

Etter mange funderinger på kammerset, prøvde presteparet å se dette syndefulle innslaget oppe på selveste prestegården som ett "hendelig uhell", men fikk ganske snart tunge stunder, når den deprimerte Tora stadig ble verre – hun holdt senga på dagtid, men kunne skape uro i huset om natta.

Forholdet mellom henne og Elias led åpenlyst, selv om Ragna og Irgens til en hver tid forsøkte å få dagene til å fungere mest mulig normalt, i ett hjem der de om noen måneder visste at det skulle ankomme en smårolling.

Det tragiske skjedde, da distriktslegen igjen beordret Tora til innleggelse på den samme anstalten som sist.

Mor Ragna tok affære, for til store protester forlangte hun, at Elias var den rette til å følge Tora på båten innover til byen.

Elias rakk ikke stort mer enn å sørge for anstaltinnleggelsen, før han tok  kontakt med bykompisene Hågen og Eldar, var sammen med dem innom Fordervelsens hus oppe på Torget - før de havnet ute på galeien i grasbakken under Den Gamle Bybrua.

Hjemreisen med lokal`n ble utsatt, for de tre utpåkarene havnet hos noen lettlivete fruentimre oppe på ett loft nede i Sandgata, før han i bakrusa neste dag kom seg om bord på Fosenbåten og med dårlig samvittighet ankom prestegården - med opplysningen om at kvalmen skyldtes at han forunderlig nok var blitt sjøsyk på den blikkstille fjorden.

 

 Forts.