TERJE BREDE WANGBERG
Neste gangen Klaus med Spællet traff på hu Lovisa, var da han kom ned trappa fra rommet sitt på kvisten og opplevde at hun ble nekta å komme inn i på Hjørnet av den finstriglede garderobevakta Roland. Den pertentlig antrukkne vakta syntes fruentimmeret virket alt for oppjåla i sine flagrende og fargerike gevanter.
Det var da Klaus mannet seg opp og kunngjorde at såfremt ikke dama slapp inn i restauranten, kom ikke han til å foredra med en eneste trudelutt på toraderen nede i gjestgiveriets bakgård.
Lovisa og Klaus fikk seg ett lite bord lengst borte ved podiet der Karsten og Frida musiserte.
Etter en matbit med alt for dårlig oppvarmede Benløse fugler – etterfulgt av hvert sitt vinglass, måtte Lovisa ned i bakgården for ett kortvarig, men nødvendig ærend.
Det var da at kelner Oskar i diskrete ordelag kunngjorde for Klaus, at Lovisa slett ikke var en av byens løse fugler, men en ganske anerkjent sangerinne, som i sin tid ganske jevnlig hadde opptrådt på revysenen Hjorten ute på Ilevolden. Hun skulle ha råket ut for en av Hjortens, faste herremenn som hadde overlatt henne til ett liv med kjærlighetssorg – noe som hadde sørget for hennes senere originale livsførsel og gitt henne tilnavnet Nattens Dronning.
Lovisa skulle ifølge kelner Oskar leie ett loftsrom i en av murhusene borte i Frostaveien.
Gatemusikant Klaus var jo også en spesiell skrue inne fra Mosvika - en særling fra landsbygda, til daglig kledd i vadmelsklær, med blankskjærmhu og alltid med ett par grove beksømsko på beina.
I løpet av kveldsstunda kom de frem til at de i grunnen sto godt sammen som par – han med trekkspellet og hun i skikkelige, fargerike kjoleplagg, med en stor stråhatt oppe på det lange og rødfargete håret.
Det ble litt ungdommelig knising dess lenger de kom ned i vinflaska.
Gjestgiveribasen Konrad og kona Agnes som jo også var fra Mosvika, mente de hadde litt ansvar for Klaus mens han var på denne byturen. De fikk gubben ut på kjøkkenet, der han ble formanet om å holde seg på matta – ikke rote seg bort i dette kvinnfolket, såpass opp i årene som han hadde rukket å komme seg.
-Dokker har ainna folk på herre huset som virkelig træng å bli passa på – både nerri Kjeller`n og på loftet -.
Klaus var blitt mektig irritert.
Lovisa slo seg gjerne med ned i ølkjelleren og paret kom seg etter noen få ører i driks forbi dørvakta Aksel og inn til langbordet, der Tater-Peder gladelig serverte dem hver sin ølseidel.
Fargesprakende Lovisa syntes Peder stadig ble mer pågående med både tilnærmelser og forslag som hun avslo – og det uten at Klaus merket seg noe som helst til sjarmatiseringen.
Denne kvelden hadde vertsfolket storinnrykk i begge etasjene, slik at de som var i jobb på huset, ble spurt om å holde ut til siste gjesten forlot gjesteheimen.
Konrad og Agnes rigget til både gulv og sengplass i rommene oppe på kvisten, slik at alle ansatte kunne få halle seg nedpå, når jobben var unnagjort langt utpå natta.
Klaus hadde på forhånd sørget for at det øverste, lille kvistrommet var avlåst med hans egen nøkkel og hadde visse planer om å skulle få med seg Nattens Dronning som ovarnattingsgjest langt der oppe mot himmelhvelvet.
Ei kort stund før lokalitetene var "tørrlagt" for folk, kom de seg opp loftstrappa etter ett kort senkveldstreff i bakgården hos en halvpussa Hest-Sivert.
Både Lovisa og Klaus var ganske slengen av seg, men med kvistdøra på gløtt, fikk de med seg hvem det var av arbeidsgjengen som hadde takket ja til en overnattingsplass oppe på disse "himmelrommene".
Første mann opp den bratte loftstrappa var Tater-Peder fra Kjeller`n. Digre Bolette - Høna fra samme stedet, hadde store problemer med å passere trappa. Like etter kom dørvakta Aksel sammen med velkledde Roland i garderoben. Musikantene Frida og Karsten var som vanlig stille og fredelig i ganglaget, mens serveringsbrødrene Roffen og Oskar skvaldret på vanlig måte, før de kom seg til sengs inne på fellesrommet.
Den eneste som manglet var kusken Syver, som hadde slått seg til i høyet nede i bakgårdsstallen. Han var blitt alt for pussa etter besøket av Klaus og Lovisa tidligere på natta.
De to innenfor dørglippen fant seg en svært ubekvem, trang plass i sengbenken inne hos Klaus, etter at det først var blitt banket i alle tre veggen når trekkspilleren hadde forsøkt seg på Livet på Finnskogene av selveste Jularbo.
-Slutt med lævenet – kom det fra begge sidene av de dårlig isolerte panelveggene.
Forts.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar