TERJE BREDE WANGBERG
Det gamle ekteparet Sæteråsen kom seg ned på bykaia – begge med hver sin sekk på ryggen. Det var Daniel som blåholdt på reima med den viltre geitebukken, den hadde aldri vært på bytur og ga adskillig informasjon om at den ikke var særlig begeistret for å bli tvunget nedover landgangen.
Byfolket nede på kaia hadde det skikkelig artig, da gamle Daniel fikk store vanskeligheter med å holde seg på beina, for bukken skulle så absolutt bortover til en laushund i kroken av dette kaiskuret.
Det ble adskillig knuffing dem imellom, før Bertha tok affære og fikk med seg både gubben og geita i farta bortover mot Bakkbrua.
Ingen på Vertshuset kjente til besøket, slik at overraskelsen var svært så stor, men tydeligvis ikke av den gladlynte sorten, da Daniel hadde bestemt seg for at bukken skulle overnatte hos dem på rommet oppe på kvisten.
To smale og bratte trapper viste seg å bli vanskelig å forsere, selv om geitegubben sjøl var aller så kvalifisert i faget med daglig å drive med over ett hundrede dyr av samme rase borte i hjembygda.
Det ryktes snart på Vertshuset at det var ankommet noen ganske uvelkomne gjester opp på ett av kvistrommene.
Det tok ikke lange stunda, før gjestene i matsalen nede på Hjørnet lot servitørbrødrene Roffen og Oskar forstå at de mislikte den ramme bukkelukta. Men da kelner Oskar av geiteier Daniel hadde fått lov til å besiktige krapylet oppe på kvisten, fikk han godlynte følelser.
Han syntes synd på den stinkende bukken og lot lukt være lukt.
Det ble andre boller da Bolette kom opp. "Høna" nede i ølkjelleren hadde tatt med seg servitørmedhjelper Peder for å få en titt på vidunderet, men kom seg raskt ned begge brattrappene, etter at den stankende bukken hadde fått begge to ut av døra ved hjelp av de kvasse og ganske store bukkhornene.
– Ufyselig – meddelte Bolette til Peders ondskapsfulle latter.
Konrad fikk Agnes til å meddele foreldrene at geitebukken måtte ut av huset. Det var plass nok i stallen hans Syver nede i bakgården, noe som etterforskerne Sand og Øra tok seg lov til å mene - da de nok en gang var på befaring med forstørrelsesglasset oppover loftstrappa.
Det var stor etterspørsel etter levende dyr både på Martnan på selve Torvet og på Hestmartnan oppe på Elgesæter.
Daniel kunngjorde straks at hvis ikke Konrad og Agnes ønsket å ta imot det vakre dyret som en gave, ville de ta med seg bukken hjem til Mosvika så snart det lot seg gjøre.
Etter en halv dags slit med både lokking, tilbud om en mengde med matrester fra restauranten og trusler fra Syver, dørvakta Aksel og garderobekaren Roland, fikk de bukken med store anstrengelser nedover begge trappene og ner til bakgården foran stallen hans Syver – der den fant seg ett par grasflekker.
Dyret nektet fullstendig å ta til seg drikke, inntil fornuftige Peder prøvde seg med ett par halvlitere med lunken pils oppe i ei skål.
Etter det ble geitebukken straks adskillig mere medgjørlig, før den tydelig glad og fornøyd – og i halsband - lot seg bli ført utover til Martna`n på Torvet.
At den var litt slengen i draga, var ikke eneste grunnen til at både Daniel og kjærringa ble møtt av både smil og latter. Tragedien oppsto da bukken kom over en stor disk med honningkake som den raserte fullstendig - uten at Daniel klarte å få kontroll over herjingene.
Det var da en alvorlig konstabel forkynte, at ettersom de ikke på stedet ville betale erstatning for ugjerningene, så fikk de omgående pelle seg bort fra plassen.
-Vi drar tebake te loftet -. Bertha var sliten og skuffet over byfolkenes mangel på forståelse for litt utskeielse av en byfarendes representant for deres egen geitebestand der ute i Sæteråsen.
Det ble ett voldsomt til oppstyr da både Daniel og Bertha kunngjorde for svigersønn Konrad, at de denne siste natta på dette strevsomme gjestgiveri-oppholdet, igjen ville ha med seg geitebukken opp på kvistrommet. Noe mere ølservering nede i stallen hans vognmann Syver ville de ikke ha noe av.
Sammen med den råsterke Aksel dørvakt, stilte både Tater-Peder, spisesal-fiolinisten Karsten, servitør Roffen, og Syver med Gampen seg til rådighet for å få Mosvikbukken nedover loftstrappene og ut av huset.
Samtidig møtte gjestgiveriets ansvarshavende Konrad opp, for sammen med Bolette å bruke kost og støvbrett for å få bort all geiteskiten som det stadig ble mer av nedover den øverste loftstrappen. Den prektige garderobevakta Roland var meget irritert over "all denne hersens avføringen"nede på hans avlukke - slik han ganske fornærmet ordla sag.
Konrad var meget irritert over at detektivene Sand og Øra hadde innfunnet seg for nye avhør akkurat under geitenedbæringen – og særlig for at de på toppen av det hele betraktet opptrinnet med noen spydige halvflir nederst fra loftstrappa, samtidig som folkene hadde store problemer med å få bukken ned de siste trinnene.
Det var da det skjedde: På det nest siste trappetrinnet, mistet den nederst-bærende og sterkeste Aksel Dørvakt taket i dyret, før det til stygge vræl for nedover brattrappa og havnet livløst nede på garderobegulvet – til og med på nøyaktig samme sted som de hadde funnet den myrdede Lovisa med tilnavnet Nattens Dronning.
Det oppsto åndeløs stillhet blant de bærende karene og den hoverende latteren hos de to lovens håndhevere stilnet tvert.
Seansen endte med stor jubel, da etterforskerne Sand og Øra i høytidelige ordelag konkluderte med at de omsider hadde klart å oppklare mordet på den for lengst begravde Rebekka:
Som den nettopp avdøde geitebukken fra Mosvika – eid av geitebøndene Bertha og Daniel Sæteråsen fra Mosvika, var Nattens Dronning fra Frostaveien i Trondhjems by, omkommet på grunn av fall nedover Gjestgiveriet Hjørnet`s bratte loftstrapp.
Det kom til å herske ro og fordragelighet i alle de tre etasjene i det etter hvert så populære Huset der inne på Bakkestrandens strender.
Alle var blitt skikkelig glad og fornøyde, men Bertha og Daniel reiste skuffet og sørgmodig hjem med Lokalbåten.
Klaus ventet på kaia og spilte sørgemusikk på trekkspillet, da ekteparet Sæteråsen gikk nedover landgangen – til Mosvikingenes store forundring.
Daniel og Bertha Sæteråsen var blitt ei geit fattigere.
S l u t t
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar