VERTSHUSET PÅ BAKKLANDET Kap.11

TERJE BREDE WANGBERG

Det første Klaus gjorde da han var kommet seg over fjorden inne i Mosvika, var å oppsøke foreldrene og svigerforeldrene til Agnes og Konrad.

Geitebøndene Bertha og Daniel Sæteråsen var gjennom lokalbladet blitt kjent med denne mordsaken ved vertshuset Hjørnet og var svært nysgjerrig på hva det var som egentlig hadde skjedd der inne i byen.

At saken enda ikke var oppklart, virket svært bekymringsfullt for de to gamlingene som drev stort med geitedrift av langt over etthundrede dyr. At Daniel årlig bygde opp fjøsgulvet i stedet for å mokke unna geitskiten nede i fraukjelleren, var også velkjent blant flere enn bygdefolket.

Men de var kjent som driftige og svært nøysomme bønder.

Bertha og Daniel var skuffet over at det enda ikke var kommet noen småfolk til byfolkene og slik som situasjonen nå var blitt med denne uhyggelige drapssaken, godtok Klaus jobben, da han ble bedt om å ta seg av gårdsstellet slik at de to kunne ta seg en bytur.

Sæteråsgubben sjøl ville så absolutt få med seg en geitebukk som bygave, noe Klaus mente måtte være litt av en overraskelse, for det var plass nok til dyret nede i bakgården inne i byen og sikkert greit med overnatting inne den store stallen til Syver.

Men Bertha var av den formening at å få med seg geitebukken på båten kom til å bli det mest problematiske på heile opplegget.

Daniel var som alltid en praktisk bonkaill – han fiksa til et solid halsband av en lærbit og fant frem ei gammel bjelle fra redskapshuset, som han fikk Bertha til å pusse så den ble som ny. Den hadde ikke vært brukt de siste sytti årene.

Klaus fulgte dem ned på kaia, fikk begge om bord, før han selv ble nødt til å få geita over landgangen, mens sjølingene sto ved rekka og fristet med både en pølsebit og en liten skalk gammel geitost.

Og geitost hadde de med seg mange av på byturen. Velkjente Klaus ble som alltid bedt om å ta noen ettertraktede toner på toraderen og lot trekkspillmusikken på kaia bli til glede, både for de oppmøtte bygdefolkene og alle de reisende oppe på dekket av lokalbåten.

Geitebukken ble til en kjeledegge for nesten alle de Martnasreisende folkene – karer og kvinnfolk utstyrt med alle mulige slags handelsvarer - og gubbene gjerne godt forsynt med hjemlaga flaskefor – godt forvart nede i de grå ryggsekkene.

 

Forts. 

​​