ELIAS Kap.30

TERJE BREDE WANGBERG

Det var den som regel så godlynte Idar Prest, som sto på togperrongen for å ønske Elias velkommen tilbake etter det lange fraværet. Idar var jo velkjent både med Toras ulykksalige bortgang og sin egen organist`s etterfølgende opphold på denne nerveklinikken.

Ifølge prestens forkynnelse, var Elias en svært savnet person, både som kirkelig ansatt og som kordirigent for både det nystartede blandede koret og de åtte gudstjenestelige syngedamene oppe på orgellemmen på hver eneste søndag.

Savnet av den til tider litt for hissige, men produktive kordirigenten var etter hvert blitt ganske kjent – både i nærmiljøet og blant sanginteresserte bygdefolk på den andre siden av elva – der det tradisjonsrike bygdekoret med sin avindssyke dirigent, hadde hatt sin sentrale plass i bygdas kulturelle virke i flere menneskealdre.

Når Elias før denne skjebnesvangre nordoverturen, la frem sine storslåtte planer for hans nystartede bygdekor, ble interessen så stor at flere av sangerne fra sentrumskoret - og til stor skuffelse for den kvinnelige dirigenten - meldte seg ut derfra, før de som ettertraktede medlemmer ble de tatt imot med stor glede hos aktive Elias.

Allerede uka etter hjemkomsten, gikk Elias med stor iver i gang med korøvelsene. Det første treffet fikk preg av åpenlys glede, over at dirigenten omsider hadde kommet seg dit han nå engang hørte hjemme og at korvirksomheten pånytt kom inn i ett fast øvelsesopplegg.

Prest Idar var ellevill over opplegget, mens menighetsrådets forkvinne Paula åpenlyst gikk ut til almenheten med at dette ene og alene var et syndens påfunn, for kirkefremmede bygdefolk hadde intet på kirkens galleri å gjøre – musikanten fikk finne annet lokale for å holde sine øvelser.

Men folks pågang økte betraktelig, da det etter en stund ble kjent at Elias til og med planla en kortur, noe som endte med at dirigent Elias måtte si stopp på forespørselen om deltakelse fra stadig flere sangerbrødre. Men innøvingene fortsatte med fryd og stor entusiasme.    

                                                              --------         

 De hadde holdt en inderlig brevlig kontakt og Sunniva var bestemt i sin avgjørelse om å flytte nedover til Elias, straks han mente tiden var inne for å skulle dele seng med ett nytt kvinnemenneske og det før bebreidelsene fra kirkens aller innerste krets ble alt for omfattende.

Idar Prests nærmeste medarbeider, syndefrie Paula, hadde en egen evne til å få med seg det meste som foregikk blant kirkens ansatte – også på det private området.

Etter Elias klare formening, var de åtte gudstjenestelige syngedamene oppe på orgellemmen, en flokk av bebreidende og irettesettende gudstilbedere - en gjeng fulle av himmelske formeninger om synd og skam.

Klokker Isak var derimot en svært jovial og samarbeidende kar for Elias, som også sto på god fot med Idar Prest.

Dette kvinnemennesket, Paula, hadde også store problemer ved sine iherdige forsøk på å få skikk på fungerende kirketjener og graver Oskar, men kom ingen vei. Han ga blaffen i fruentimmerets pågåenhet, så lenge han bare klarte å skjule sine godt skjulte kollekvintere rundt om på kirkens område og at hun ikke kritiserte han for opphengingen av salmenumrene på de eldgamle tavlene før hver bidige gudstjeneste.

             

Forts. 

​​