ELIAS Kap.32

TERJE BREDE WANGBERG

Noe møtereferat kom aldri til forkynnelse fra disse menighetsrådsmøtene, men Idar Prests vennligsinnede kveldsavhandling ble avsluttet med en felles latter dem imellom, etter at Sunniva hadde sørget for det enklest mulig spiselige som vanligvis hørte til rundt et stuebord hjemme hos organistparet.

Presten la seg på en godhetens og vennligsinnet forsvarsinnstilling, overfor Paulas ufravikelige formening om ekteskapets betydning mellom to mennesker – likedan om hva skriften forkynte om dette forholdet.

-Hun er ett alenelevende kvinnemenneske, som kanskje selv også har sine behov for en utpåkar i ny og ne -.

Idar Prest var spøkefull som alltid og de ble enige om å overse dette innlegget fra Paula, samtidig som han regnet at alt ville ende med både fryd og gammen, da Elias ganske pompøst fridde til Sunniva mens presten var tilstede og det der og da også ble fastlagt tid for en enkel og kortvarig vielse på prestekontoret.

Klokker Isak og hans intetanende og svært beskjedne kone, stilte beredvillig som forlovere, den dagen da paret ankom prestegården for å motta Prestens bekreftelse på at de var rette ektefolk.

Til både glede og forundring, spanderte prest Idar ett glass portvin på hver av de fire fremmøtte, før ekteparet i all hast kom seg hjem til sitt eget sovekammers – der de ble værende under egenobservasjoner i ett par døgns tid.

Jubelen sto høyt under kirketaket, allerede før fellesøvelsen tok til på den første korprøven etter den egentlige så hemmeligholdte vielsen.

-Ikke ett sete var tørt - .

Var Elias sin bemerkning til Sunniva ved hjemkomsten.

Fellesvedtaket om at sangerturen skulle legges til trøndelagens hovedstad, ble til både glede og en del misnøye. Flere av mannsstemmene hadde imøtesett en sydovertur til varmere strøk og der tørstedrikken var av det rimeligste slaget.

En av de få trøndergubbene i mannsrekkene, tillot seg å formene at de mest iherdige lett kunne skaffe seg kontakter blant lokalbefolkningen der oppe i trøndelagen – hos folk som med stor iver holdt hjemmeproduksjonen ved like.

Det ble en frydefull, men strabasiøs nordovertur, opplevelser som laget etterdønninger ispedd mangfoldige godord og mye likandes hyllest om dirigentens ærefulle resultater på så mange måter.

Både Sunniva og Elias var glade for at det var lenge til høstens gjenopptagelse av samme virksomheten.

 

Forts. 

  

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

​​