BARNDOMMEN Kap.30

TERJE BREDE WANGBERG               

                           

At ferien var over - det var nå så. Men at han var våknet til sin første skoledag, det var mye
verre.

Pyjamasen virket fuktig, syntes han. Han var syk, og burde holde seg under dyna. Mor ble informert
av en litt ustødig, ung herremann gjennom kjøkkendøra, som med grøtet og noe svak stemme, forkynte at han var for syk til å kunne begynne i første klasse på skolen – i ett hvert fall på denne dagen.

 

-Hvis brura får regn i brudesløret, da skal hun bli lykkelig -.

 

Mor Rakel mente å trøste Ole Jakob, da hun sa dette, tidlig på morgenen, mens hun, Thea og Ole Jakob
spiste frokost sammen på den først skoledagen etter ferien.

Og hun la til at om det regner på Ole Jakob og skoleranselen, da kom han til å få det fint på skolen i alle år framover, slik at han kom til å bli en gla gutt.

For på denne første skoledagen striregnet det. Rett ned.

 

På med regnfrakken, støvlene, skoleranselen - og etterpå den korte turen bortover til den store steinbygningen -
med mor på slep. Morshanda var god å ha for Ole Jakob denne mandags morgenen.

 

Det er fint når Mor eller Far er med ungen sin første dagen, sa damen de møtte på skolen.

- Hun sa ikke hvem hun var, men det betyr ikke så veldig mye -, tenkte Ole Jakob. For på denne dagen hadde han faktisk viktigere ting å bekymre seg for.

 

Men denne damen viste dem hvor alle førsteklassingene skulle samles.

Og dem var det veldig mange av, syntes Ole Jakob, både jenter og gutter. Alle ble stående sammen med mora eller faren like nedenfor den svære inngangstrappen. De fleste av foreldrene var mødre, for fedrene måtte jo være på arbeidsplassen som vanlig om morgenen.

 

Her er de sannelig presise, var det en ung mor som sa høyt og klart. Damen hadde klokke, for det hadde
ikke Mor til Ole Jakob. Klokken hennes var halv ni da den svære inngangsdøren gikk opp og flere
mennesker kom ut på den like så svære inngangsplassen.

 

Alle så veldig glade ut. - At det går an - sa Ole Jakob til seg selv. Enn å være så smilende på en slik dag, altså første skoledagen for en så stor skokk med unger -. Han så ikke en eneste av ungene som smilte og de fleste smøg seg inn til den moren eller faren som de tilhørte.

- Meget dystert - syntes Ole Jakob der han sto sammen moren, i den fine genseren som hun hadde
strikket. Genseren hadde han fått av henne og faderen i gave på siste julekvelden.

 

Det hadde striregnet da de kom til skolen, men da disse smilende skolefolkene hadde kommet ut på den store
trappa, ble det strålende sol. Det virket som om sola ville gjøre første skoledagen litt triveligere, fant Ole Jakob
ut.

 

-Oh, what a beautiful morning, - sa en av disse smilende mannfolkene - veldig høyt, så alle skulle høre hva han
sa. - Det er engelsk, og betyr "Å, for en vakker morgen" sa han til alle ungene og skokken av foreldre som sto
der nedlesset med regnfrakker, sydvester og noen med vrengte paraplyer.

 

- Velkommen til den første skoledagen - fortsatte mannen med den veldig høye stemmen. - Jeg er overlæreren
ved denne skolen og heter Øhren - sa han med stolt stemme. Her ved denne skolen skal dere gå i sju år -.

Ole Jakob trodde den lange overlæreren var selveste Ørnen – til skrekk og advarsel.

Forts. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

​​