
TERJE BREDE WANGBERG
- Nå skal vi rope opp navnene, slik at dere vet hvilken klasse dere skal begynne i. - Den som roper
navnet, er den nye Frøken eller Læreren som dere skal ha. -.
Så begynte navneoppropene. Så mange rare navn hadde ikke Ole Jakob trodd at det fantes, hverken av
fornavn eller etternavn.
Korte navn og lange navn og det var mødrene eller fedrene som svarte, når navnene på deres egne unger ble ropt opp. Det var nok det beste at det ble gjort på denne måten, mente han, for da slapp i ett hvert fall han å si noe. Stemmen var ikke så tydelig på denne spesielle morgenen, som han selv syntes den burde ha vært.
Etter hvert var alt i orden og overlæreren ba dem følge lærerne inn i de forskjellige klasserommene. Foreldrene
fikk lov til å følge med. - Det skulle nå også bare mangle -, tenkte Ole Jakob.
Klasserommet var veldig stort, og var fullsatt av noen rare bord.
- De kalles for pulter - hvisket Mor til Ole Jakob - der oppe står Katetret og det er lærerens plass. - Den lange, svarte veggplaten er skoletavlen, hvor dere skal skrive med noe som heter Kritt.
-Velkommen til klasse 1 b – sa den lille damen som fulgte med dem inn i klasserommet - Jeg skal bli den nye læreren deres, og dere skal kalle meg Frøken -, sa hun etter at alle ungene hadde fått sine plasser ved disse snåle pultene – og hvor to satt ved siden av hverandre. Frøken ville gjerne bli fortalt av mor eller far om ungenes navn og da hun kom bort til mor Rakel, sa hun klart og tydelig: -Gutten min heter Ola Jakob – og det uten bindestrek -.
-Da er altså det som er skolenavnet mitt – Ole Jakob Uten Bindestrek – sa han til seg selv. Han gløttet ganske bestemt bort på Frøken Berit Tangvik.
Forts.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar