BARNDOMSMINNER Kap.27

TERJE BREDE WANGBERG

 

Noe av det fineste Ole Jakob opplevde etter at de var kommet fram fra den lange feriereisen, var å få gå
rundt på gården - hilse på alle dyrene og gjøre seg kjent med alt som var blitt annerledes fra sommeren før.

 

Kveldene var ekstra fine, syntes han.

 

Da var det fred og ro over alt – både blant mennesker og dyr.

Det lille gutterommet som han alltid fikk ha som sitt eget lille hjem i ferietiden, hadde en spesiell følelse av
trygghet, for loftstrappen til dette rommet gikk gjennom det store spiskammerset hvor det alltid luktet hjemmelaget flatbrød.

 

Med vinduet til gutterommet åpent, våknet han alltid av fine fuglelyder fra måser og tjeld nede fra
sjøen, bare noen ganske få meter nedenfor huset.

 

Ole Jakob og bestekameraten hans dro på oppdagelsesferd denne første kvelden før de gikk til sengs.

 

Som den bygutten han jo var, syntes Ole Jakob det var så mange fine lukter i fjøset og på låven.
Noe av det fineste var kulukta. Til og med i grisefjøset var det fint, mente han.
De små kalvene lot han få slikke seg på hendene, det samme gjorde lammene i sauebingen.
Kattene og hunden gikk rundt og var nysgjerrige kjeledegger og alle hønsene og de flotte fargesprakende hanene var litt av et syn, syntes Ole Jakob. Det var ikke vanskelig å se hvem som var sjefen der i gården!

 

Mange kaniner hadde plass i ett langt bur inne i fjøsgangen, eller de hadde såpass frihet at de kunne oppholde seg i innhengingen like utenfor fjøsdøra.

Ole Jakob fant ut at alle var nok redde for reven – som ofte listet seg rundt fjøsveggen for å få tak i en godbit.

Men det fineste rommet i hele fjøset var stallen, syntes Ole Jakob - med den trygge, varme hestelukta. For
godlukta fra nyhesten, hadde allerede begynt å innfinne seg på denne første seinkvelden av denne ferien.
Det var en lys og fin fjordingshest - en rund, fin og sikkert snill hest, mente han.

 

Av gardkona Magda inne på kjøkkenet fikk de servert varme vaffelkaker - de var nystekte - med jordbærsyltetøy.
Og så fikk de skikkelig, hjemmelaget saft.

- Ittnå knussel der i gården - sa Ole Jakob til kompisen.

 

Noe som Ole Jakob husket fra år til år - det var alle de hvite Prestegårdsrosene som vokste som en liten
skog rett under kjøkkenvinduet - de luktet så flott, syntes han.

 

Alt skulle være som før, mente Ole Jakob.

 

At de oppdaget huggormen som lå på den store steinhella utenfor sommerfjøset, det skremte dem litt. Men
som kameraten til Ole Jakob sa, så hørte også hoggormen til i naturen som et nyttedyr.

 

Den lyse sommernatta seg inn over landskapet. Guttene la veien tilbake til gården - det var tid for å

komme seg i "loppekassa".

-I morgen er  det atter en dag - mente Ole Jakob.

Men denne kvelden fikk han med seg både tannpuss og aftenbønn sammen med mor.

Forts.​​