MÆ Å DÆ.
No e det kveld her på jorda,
no så e sola gått ned.
No reise æ litt med aill orda`n
no kan jo du òg bli med.
No sjer æ månen som smile,
no e den go` for oss to –
no ska vi snart gå te kvile,
no e vår kjærlighet go.
No lar æ tankan gå te dæ,
no kanskje du òg e slik.
No har du hjertet mitt hos dæ,
no e æ din uten svik.
No kjennes arman din roindt mæ,
no kjennes pusten din go.
No får æ løst te å stryk dæ,
no bygge tankan ei bro.
No har du tørka bort tåran,
no så kjæm lykken te dæ.
No e æ ung om aill åran,
no e det du – det e mæ.
No så går fugglan te kvile,
no så e dagen på hell –
no e aill stjærnan blitt dine,
no e det slutt på en kveld.
No foldes fingran te sammens,
no går en bønn opp te`n Gud.
No gjæmmes mistru og jammer –
no kjæm Jon Blund me mi brur.
No e du med mæ i længsel`n,
no e du vakker og go.
No finnes slett ingen ængstel`s,
no e det oss – ja vi to.
(Noen gjenfundne skriblerier fra året 1964)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar