BARNDOMSMINNER Kap.29

TERJE BREDE WANGBERG

 

Etter bussreisen utover mot storhavet var unnagjort, skulle de ta Ottersøyferga over til kaia ute på Rørvik, tettstedet der Hurtigruta Midnattsol skulle gå fra.

Men før de kom seg ombord på fergen, var de innom hos en annen av mors brødre. Han het Rudolf, var også båtbygger - en svært høy og kraftig mann – som ved siden av å "lag båta", var veldig gla i både sang og musikk.

 

Ved ombordstigningen til Hurtigruta, måtte mor og far love onkel Rudolf at Ole Jakob etter hvert måtte få lære å spille et instrument.

- Ole Jakob og jeg har sammen sunget mange fine sanger mens dere har vært her - sa Morbroren. - Guten e en"kløpper" te å søng - sa han, før han med høy stemme sang "Den norske sjømann er et gjennombarket folkeferd".

Det var ingen som klappet for sangen på kaia før Hurtigruta la fra.

- Folk har for mye å tenk på, de er alt for rastløse og er ikke så glad i sang og musikk slik som i gamle dager-, mente onkel Rudolf.

- Lykke te med sangen og musikken, 0le Jakob.

 

Så gikk de alle fire oppover den bratte landgangen til Hurtigruta "Midnattsol. De hadde med
seg fem kolli - det var to store kofferter, to litt mindre kofferter - og det var ei stor brun veske. Den
inneholdt tre hvite skoesker, der lokket var festet med fin, solid hyssing.

- Skoeskan inneholde brødskiva - altså snitter -, kommenterte mor Rakel - og alt e påsmurt egg og gaffelbiter og læms med Namdalsgomme -.

 

-I morra e vi hjæm i by`n - sa Ole Jakob. - Da må æ byinn å forbered mæ te første klassen på
skolen -.

-Men sånn e no ein gang livet – Æ gruve mæ, men allikevel, skole ska det bli -.

 

-Dærmed basta!- sa Ole Jakob.

 

Forts. 

   

​​