TERJE BREDE WANGBERG
På den korte veien hjem fra skolen, fikk Ole Jakob følge med klassekameraten, Anders. Han var også liten av vekst, var tynn og hadde helt lyst hår. Anders bodde i et lite hus med hage, rett over der Ole Jakob bodde, så de kjente hverandre godt fra før.
- Ved siden av Pianist-Jenny er Anders bestekameraten min - meddelte Ole Jakob til Mor og Far da han kom hjem og viste fram den fine ABCboka som de helt gratis hadde fått av Frøken.
Selv om det var midt på dagen, var Far hjemme fra Fabrikken en kort stund. Han spiste alltid frokosten hjemme, for han hadde jo så kort arbeidsvei.
- Da rekker jeg også å ta meg en femminutters "dupp" på kjøkkkengulvet før jeg må ned til Fabrikken igjen - fortalte han når noen lurte på hvorfor han kunne være hjemme midt på arbeidsdagen.
- Dessuten slipper jeg å kjøpe meg en ny matdåse, for det har jeg ikke råd til - brukte han å si
med et smil.
-I aften bliver ikke eders Fader hjemme før noget sent - sa Far med tilgjort gammelmansstemme, før han gikk ut etter frokostkvilen.
-Jeg haver noget at utrette -
++++++++++
Anders og Ole Jakob dro bortover til det store, kvitmalte Barnehjemmet – med det høytidelige navnet Finnes Hjem For Gutter. Her bodde det mange små og store barn.
Og alle var gutter. Noen var ganske små, mens noen få kunne være ferdige med folkeskolen Alle sammen hadde fått seg et nytt hjem der borte på Guttehjemmet og Mor hadde fortalt Ole Jakob at det kunne være mange grunner til det.
For eksempel kunne foreldrene være syke, eller så kunne en av dem - eller kanskje også begge to, være døde. Grunnen kunne også være at foreldrene var så fattige, at de ikke hadde penger nok til å forsørge ungene sine.
Anders og Ole Jakob var ofte på besøk borte på Barnehjemmet, for her var det mange greie kamerater -
flere av dem var gutter som de skulle gå på skolen sammen med. Hun som var bestyrerinne og MOR for alle guttene het Hulda.
Hun var streng når det trengtes, men var også snill og god slik en mor skal være - brukte guttene å si.
På Barnehjemmet hadde de sengene sine på store sovesaler og de spiste måltidene ved store bord med
lange trebenker for å sitte på. En av de eldste guttene het Karsten. Han ble av alle kalt for "Kunstmaler'n", for han drev ofte å malte fine bilder når han kom tilbake fra skolen.
- Han er en begavelse, sa Mor Hulda, og den karen blir det noe stort av når han blir voksen. "Malern" var også en mester i å ta seg av og leke med de andre guttene på Hjemmet. Han var en svært liten kar, med svart, langt hår. - Dere ser da vel at dette blir en kunstner, sa mor Hulda. - Bare vent -.
Mor Hulda var veldig glad når fremmede unger kom på besøk til Barnehjemmet. - Gutongan som bor her træng kamerata - også ætter skoletid - mente hun.
Både Anders og Ole Jakob var der ofte, de spilte fotball på den lille sletta bak huset og de fant på mange ablegøyer.
Noe som var ekstra fint, var å besøke den lange stallbygningen som lå like ved hovedhuset. I denne stallen var det alltid en del hester og barnehjemsguttene var selvskrevne til å få være stallgutter. De stelte med dyrene,
måket møkk, striglet, foret hestene med høy og havre og ble veldig godt kjent med de flotte hestene. Med god hjelp av de voksne stallkarene hendte det også at de fikk ri.
Både Anders og Ole Jakob hadde besøkt den store travebanen inne på Leangen. Den lå et stykke unna, men det var på søndager og alltid sammen med Mor og Far at de dro innover.
Da var det skikkelig moro, for mange av barnehjemsguttene la også søndagsturen dit. I ett hvert fall de av guttene som ikke var på helgebesøk hjemme hos sin egen mor eller far.
For det var jo mange av dem som ikke hadde noen som hentet dem for helgebesøk.
Det hendte at både Anders og Ole Jakob så gutter som gråt og gjemte seg bort når ensomheten og vantrivselen kunne bli for stor. De aller fleste savnet sikkert et hjem med en mor og far.
Men Mor Hulda og alle hjelperne hennes var der alltid – også de gangene når det trengtes trøst.
Forts.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar