TERJE BREDE WANGBERG
Far hadde sagt at "han hadde noget at utrette" etter at han var ferdig med arbeidsdagen på fabrikken, men
da han endelig kom, var han litt "'oppskaket" mente Mor.
Oppskakingen bestod i at han ikke la se nedpå for å kvile sitt trette legeme etter middagen - som han brukte å si. Likedan satte han seg ikke til å lese avisen, men gikk og gikk rundt om i leiligheten - uten stans.
Det ringte på døren, og Far mente at Ole Jakob måtte åpne denne gangen.
-Æ e aillt for oppttatt - sa Ole Jakob litt tvert.
- Æ studere - kunne han fortelle og studiet besto denne gangen i å gløtte i den nye ABC boken
som han hadde fått av Frøken på skolen tidligere på dagen.
-Æ tenker du åpne, æ, sa Far litt bestemt.
- For ett mas – kom det fra Ole Jakob da det ringte på gangdøra for andre gang.
Da han åpnet døren, sto det fire karer utenfor. Alle fire var arbeidskamerater av far fra fabrikken, den ene var
sjåfør, visste Ola Jakob.
Fra den store lastebilen nede på fortauet hadde de båret opp en svær pakke. Den var dekket over med ett grått pledd. Over skuldrene hadde de noen store, tykke lærreimer som de brukte til å løfte den svære tingesten med.
Det var ikke vanskelig for Ole Jakob, å se at de fire karene var veldig slitne, etter å ha båret opp denne svære, tunge kassen fire trapper opp til fjerde etasje.
- Mæn vi har no kvilt mang ganga i trappeavsatsan underveis, - fortalte de, mens de stønnet og tørka nasedråpene med jakkeermet.
De bar den digre kassen innpakket i det grå, tykke pleddet inn på stuen, - Mor hadde visst kjent til et eller annet på forhånd, for hun hadde ryddet bort noen møbler fra en den ene kortveggen inne i stua og der ble saken plassert.
Ole Jakob fikk i oppdrag å dra av pleddet - og fram kom det et svart piano med to lysestaker i messing,
fastskrudd på hver side foran på pianoet.
-Og her har dere det som er gaven fra morbror Rudolf, sa Far - innkjøpt for de pengene han sendte oss som
verdibrev. Pianoet er kjøpt og betalt, det samme er pianokrakken og denne noten som han sa vi skulle
kjøpe, nemlig Etude - et øvelsesstykke - av herremannen Chopin, som uttales Sjåpæng, gjentok en meget stolt fader Klaus.
Ole Jakob og Thea jublet og tok straks til med å skifte på bruken av pianokrakken med det fine, broderte trekket. Med ett stolt ansiktsuttrykk la Ole Jakob fingrene ned på disse hvite og svarte tingestene, som ifølge den allvitende fader ble kalt for Tangenter.
Det var fra dette øyeblikk det ble klang fra den fine, svarte kassen med to lysestaker - en på hver side og begge i messing.
Klangen var så sterk, at den hadde gitt lyd fra seg helt ned til andre etasjen - dit hvor Pianist-Jenny
bodde, for det gikk ikke mange minuttene før noen ringte på døren.
- Kjæm det enda fler pianoa – sa Ole Jakob med blid stemme. Men det var Pianist-Jenny, som gjerne ville prøve instrumentet. Uten en eneste note, satte hun seg ved klaviaturet og spilte noen takter av Beethovens "Til Elise" med adskillige kunstneriske geberder, før hun med fin og vakker stemme sang:
Ole Jakob. Ole Jakob,
sover du, sover du,
hører du ei klokken,
hører du ei klokken,
ding, dang, dong - ding, dang, dong".
-Riktig vakkert - syntes Ole Jakob han var meget stolt, lykkelig og fornøyd over den flotte gaven fra Morbror Rudolf.
Senere på kvelden kom farbror Holger på kaffebesøk - for han var godonkelen i huset, snill og så
artig som han alltid var. Da han fikk høre at det var Morbror Rudolf som hadde gitt Pianoet i gave, sa han: Jeg gir herved følgende i present til Ole Jakob og Thea – nemlig to års gratis pianoundervisning hos fru Olsen -.
Forts.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar