Anders ble Ole Jakobs spesielle gode venn - og klassekamerat. Han var en stille gutt som var mye for
seg selv. Slik som Ole Jakob, var han liten av vekst og var mye alene hjemme i det lille trehuset der han
bodde sammen med moren og faren. Han hadde ingen søsken og det var han veldig lei seg for.
Når skoledagene var over, dro Ole Jakob så ofte som han kunne den korte veien over gaten til huset med
haven der Anders bodde. Da hendte det at Anders var alene hjemme, for begge foreldrene var på jobb. Faren med å laste og losse båtene nede på havna, mens den lille, bleike moren hans vasket gulv i en stor fabrikk.
Mor til Anders så alltid så lei seg ut, syntes Ole Jakob, mens faren var en svær kar med langt svart, krøllet hår i
nakken.
Når Ole Jakob og Anders lekte sammen hadde de det fint - da var de alene, fant på mye rart og
fortalte hverandre om det meste som skjedde hjemme.
Anders var gla i moren og faren sin, men han brukte å si til Ole Jakob at det var så skittent hjemme hos
dem.
-Æ frys så mytji, for æ e så ofte hjæm aleine om kvellan -. Han fortalte Ole Jakob at han frøys ikke på grunn av at det ikke ble fyrt i ovnen, men på grunn av at mor og far var så kalde av seg – både seg imellom og mot han selv.
-De spør meg aldri om hvordan det går på skolen, eller om hvordan vi to har det sammen når vi leiker ute på gata.-
Når faren kom hjem om kvelden og mora var borte på jobb, da brukte faren å kose seg med både avisen og noen flasker med noe drikkendes - gjerne øl.- Da forteller han gode vitser og vi har det fint sammen-. Men med en gang moren kom hjem blir det alltid så stille.
- Er det sent om kvelden går jeg og legger meg - brukte Anders å fortelle til kompis Ole Jakob. - Og vel i seng da hører jeg ting gjennom døra som jeg ikke vil høre -.
På alle fredagsettermiddagene fikk arbeiderne på fabrikkene rundt omkring utlevert en mørk, gråbrun liten
konvolutt. Både Ole Jakob og Anders visste at i denne lille posen lå de pengene som fedrene
hadde tjent den siste uken.
Utenpå konvoluttene sto det navn og det sto hvor mange penger som den inneholdt. –
-Det står også at Fagforeningskontingenten er trukket fra -, sa Anders. Han hadde sett mange slike
poser, når faren var kommet hjem og før mora hadde rukket å ta vare på de pengene som var der.
Det var en fredagskveld ved åttetiden om kvelden. 01e Jakob og Anders var nede på gaten sammen med
en skokk med unger - Piano-Jenny var der også.
Langt borte i gata fikk alle øie på en lang, svartkledd fyr som kom ravende midt ute i hestegata. Han kunne
nesten ikke gå, så de fleste skjønte nok at han var fulldrukken. Han kom nærmere og plutselig satte
Anders på fullt sprang bortover til det lille, gule huset i den fine, lille haven.
For den mannen som kom vaklende hjemover, var den fulle, stakkars faren til Anders.
Anders møtte ikke opp på skolen dagen etter….
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar