Barndomsminner Kap.41

Terje Brede Wangberg

 

De to bestekameratene hadde stadig oftere bruk for hverandre.

 

Ole Jakob forsto at Anders trengte noen å kunne holde seg spesielt til, for han sa til Ole Jakob at ingen av foreldrene var til å stole på. Han visste aldri om de skulle være hjemme eller ikke. Det var lite med penger til mat og det ble sjeldnere og sjeldnere at moren stelte med klærne hans. Ole Jakob merket at det luktet tobakksrøyk over hele leiligheten når han var der.

Denne dagen - det var lønningsfredag - og Anders ventet på at moren skulle komme hjem etter
arbeidstid.  Faren brukte å slutte på kaien ved femtiden - og denne spesielle dagen var det altså utlevering av den gråbrune lille pengeposen.

Moren til Anders vasket på en stor fabrikk på andre siden av byen og hun så alltid så sliten ut, syntes Ole Jakob.

 

Da moren kom hjem, var hun så blid og hyggelig mot begge de to kompisene. Hun hadde med seg en stor og fin blomsterbukett.

Anders syntes det var så fint at moren hadde med seg blomster hjem - det hadde han aldri opplevd før.

 

- Den er fra en snill venn på fabrikken - sa moren med et gladsmil.

 

Hun kokte kakao til dem, smurte brødskiver og laget det kjøkkenbordtrivelig for de to guttene.

Da Ole Jakob skulle gå hjemover, hørtes det bråk ute fra den lille gårdsplassen. Det ble ropt og huiet og de forsto at det var både voksne og unger på gårdsplassen utenfor.

Anders forsto hva det er og han pilte inn på soverommet og gjemte seg der. Det var faren som kom
inn, støttet i armene av to litt store ungdommer. Han blir plassert borte på en benk og ungdommene stikker
ut. Far til Anders er full og kranglete. Moren vil ha lønningsposen, men den er borte.

-Brukt til dram og poker -,vrøvles det fra faren.

 

Ole Jakob vil hjem - han vil bort herfra, men idet han farer ut kjøkkendøra, ser han at far til Anders
slår moren i ansiktet med knyttneven.

 

Ole Jakob sprang hjem - han tenkte hele tiden på Anders og fortalte alt til mor.

- Anders skal ikke være der nå, slik som dette er -, sa hun. Følg med meg bortover-. Ole Jakob og moderen dro straks over gaten og bort til huset med den lille hagen.

Hun banket hardt på døra.

Mora til Anders var hoven i ansiktet både av slag og gråt, da mor til Ole Jakob sa til henne:

- Du og Anders skal bli med bort til oss. Straks -.

Og slik ble det.

 

Den fulle faren var sovnet på sengen, med alle klærne på. -Det er veldig synd på mannen -, sa
mor til Ole Jakob. Han har det ikke så greit med alle sine problemer -.

Vel hjemme laget Mor til Ole Jakob kveldsmat til dem alle.

-Nå reier jeg opp to senger - til deg, og til Anders - sa hun. Dere skal overnatte her og i morgen tidlig skal
vi finne ut hva vi skal gjøre. Ikke vær redd, alt skal gå bra - sa hun.

 

Det ble tidlig lørdag morgen - frokostbordet ble en viktig plass, for der gikk praten om hva som måtte gjøres til det beste for Anders og moren hans.

Det samme gjaldt faren - han trengte også mye hjelp slik han hadde det.

Ole Jakob syntes det var så fint, da mor sa: - Jeg foreslår at Anders kan bo her hos oss i de dagene som
trenges før alt er i orden med dere. Han og Ole Jakob går jo i samme klasse, så da er alt greiere -.

 

Far Klaus noterte et navn og en adresse ute i storbyen - til et kontor som brukte å hjelpe folk som hadde problemer med å drikke for mye brennevin. Dette gjorde han før han dro ned til fabrikken.

Mor til Anders fikk adressen, det hun trengte av opplysninger og samtidig med at guttene dro til skolen, tok hun trikken utover til byen.

Men først var hun innom Frøken for å fortelle hvordan det var med Anders, om faren, alt det andre som hadde skjedd og om hvor Anders skulle bo inntil videre.

 

Frøken Berit hadde forstått at noe var galt for Anders - han hadde blant annet ikke gjort leksene. Derfor syntes hun det var fint at moren fikk hjelp for å komme i orden med livet til både Anders, moren hans og også med faren,

Alle tre trengte hjelp og det hver på sin måte, mente Frøken.

 

-Ittno knussel - hadde Ole Jakob kommet til å sagt hvis alt hadde vært i orden. Nå sa han ikke ett kvekk.

 

Da guttene kom hjem etter skolen den dagen, var mor til Anders kommet tilbake fra dette kontoret, med følgende beskjed om hva som straks ville bli gjort for dem:

 

- Far til Anders skal legges inn på et spesielt sykehus for sine vanskeligheter – kunne mora berette. - De som er sjefer på jobben der han arbeider, skal få beskjed fra det offentlige kontoret. Jeg blir skaffet arbeid i en annen by - og inntil jeg har fatt orden på dagene mine, har kontoret ordnet det slik at Anders kan få bo på Barnehjemmet - hos Mor Hulda -, fortalte hun. - Selv har jeg en god venn - det var han jeg fikk de fine blomstene fra -.

 

Forts.
​​