BARNDOMEMINNER Kap.40

TERJE BREDE WANGBERG

 

Det ble tre dager før Anders møtte på skolen og det var like mange dager siden Ole Jakob hadde truffet
bestekameraten. Han hadde vært mange ganger borte i huset der han bodde, men ingen hadde lukket opp
da han ringte på.

 

Ole Jakob syntes Anders så veldig lei seg ut. De gikk mye alene sammen ute i skolegården, men pratet lite
sammen. Ole Jakob forsto at kameraten ikke ville snakke om det som hadde hendt - den kvelden da
faren hadde kommet ravende full hjemover - midt i gaten der de bodde og mens alle kameratene sto og så på.

 

Men det var ingen i flokken - hverken jenter eller gutter - som ertet, eller sa noe ekkelt til Anders. De forsto
alle hvor ondt dette måtte ha vært for Anders og Ole Jakob foreslo at de kunne treffes borte hos Anders etter at de ble ferdige med skolen denne dagen.

 

Frøken hadde fått for seg at de to guttene på skolepulten lengst fremme i klasserommet skulle skifte plass. En av dem skulle fortsatt ha plassen sin, den andre ville hun ha noen pulter lengre bort. De to det gjaldt var Ole Jakob

og Grøtkjell.

Det ble Grøtkjell som måtte flytte på seg og Frøken håpet at det ble litt roligere i klasserommet etter at dette ble gjennomført.

Frøken var streng, syntes Ole Jakob og så krevde hun alt for mye orden. Hun mente at de også skulle lære en sang, hvor det klart og tydelig kom fram hva hun mente:

 

"Nei, nei gutt

dette må bli slutt,

ikke storme inn i stua

før du har tatt av deg lua.

Glemmer du det rent,

det var ikke pent".

 

"Husk å ta
alltid lua av

ikke kast den, ikke sleng den,
pent og rett på knaggen heng den.
Glemmer du det rent,
det var ikke pent."

 

Ole Jakob banket takten - kanskje litt for hardt - i skolepulten, for som han sa skulle det ikke bare var guttene som måtte være ordensfolk. Jentene burde også få en slik sang, syntes han. Frøken ga prompte oppdraget til
Ole Jakob.

–Værsågod - sa hun - forfatterskapet er ditt -. Han trengte hjelp og kontaktet Pianist-Jenny om
kvelden.

-Jeg er pianistinne - ikke forfatter, sa hun. - Mine åtte år tilsier at jeg bør konsentrere meg om klavéret, men
jeg skal forsøke å assistere ditt oppdrag fra din Frøken i første klasse - sa hun på sin litt spesielle og veslevoksne måte.

-Bravo - sa Ole Jakob. Ittno knussel der i gården.

 

Etter fire dager - på en fredelig lørdag ettermiddag og like før barnetimen på radioen, forelå det ett
resultat, offentlig forfattet av Ole Jakob, men med bistandsassistanse av Pianist-Jenny, hans gode venn og
trygghetsalarm, som moren hans brukte å si:

 

"Nå skal jenter
rydde opp,

helt til gutten sier stopp".

 

Frøken syntes han hadde gjort en god jobb, så hun noterte noe i den lille, røde boken hun hadde liggende i
kateterskuffen. - Teik it isi -. Ole Jakob prøvde å kjekke seg.

 

Men da så han plutselig at hun noterte noe i rødboka si igjen, og valgte for en gangs skyld å holde smaus.

 

Forts. 

 

​​