TERJE BREDE WANGBERG

(Vi nærmer oss omsider Påske)

 MED PÅSKENS BRUNSTIGE DAGER

 

Det lakker og lir

skal kjøre vår bil -

mil etter mil,

fra hjemlige strøk -

med blomster og løk,

og grønnkledde åser

der vårvinder blåser.

For nå skal vi bli

både påskbrun og bli:

Kanskje kjøre på ski -

fra iskalde hus,

der sus og litt brus

holder varmen litt nær -

blant iskalde tær

og svært frosne klær,

vi rett ut om hytta litt brunfarge fikk,

selv om vi ofte på bruntrynet gikk.

Litt småblek, men rar

når nabo`n oss frem fra snøfonna drar -

vi kommer oss hjem

til glede og hygge -

blant spirende blomster og varmende skygge.

Der snøskuffa nederst i kjeller`n er satt,

med håp om at ikke ett spatak blir tatt.

Og gressklipper`n smilende takker for sist

og minner om ugress – ja visst, ja visst –

ja, akkurat slik som det var i fjor:

Det er Gudskjelov her –

og ikke lenger på hytta vi bor.

 

(Påska er slutt og Krokusen oppkommet. Endelig.)

 

 

​​