2.

 2.

Ole Jakob syntes ikke det var noe fint å skulle kalle Bestefar for Farfar. Han var Bestefar - ikke noe
annet.

-Dermed basta -.

Som han alltid sa når han var for seg selv.

Men Ole Jakob hadde mange ganger følt at Bestefar egentlig ville bli kalt for Farfar. Bare jålen, mente Ole Jakob, for da han til julegave fikk indianerboken Ørneøye av Bestefaren, var det på den vanlige tredjesiden skrevet:

-Til Ole Jakob fra Farfar - og da tok han en kraftig grønn fargeblyant, strøk over Farfar og skrev med kraftige

skolebokstaver: Bestefar.

Det skulle bare mangle. Var han en Bestefar, så var han Bestefar.

-Ittnå knussel -.

Som far Klaus brukte å si, når han forsøkte seg på å skulle være en tøffing.

Bestefar bodde i et lite kommunalt hus, med en fin have, vakre blomster og høye trær – helt annerledes enn det var der hvor Ole Jakob, Mor, Far og søster Thea bodde.

Men kommunalt hus når det gjaldt Bestefar, var ikke sånn stor og grå leiegård. Net, det var et lite eventyrhus, syntes Ole Jakob - helt mørkbeiset, nesten svart.

Og Bestefar var gla i huset der han bodde og var svært blid hver gang Ole Jakob kom på besøk.

For han var så alt for mye alene.                                                                                                                

Særlig etter at hun som ville ha vært Bestemor, hadde dødd fra han for mange år siden. For etter det var han jo blitt til en enkemann som alene måtte stelle både hus og hjem.

2/

Ole Jakob syntes ikke det var noe fint å skulle kalle Bestefar for Farfar. Han var Bestefar - ikke noe
annet.

-Dermed basta -.

Som han alltid sa når han var for seg selv.

Men Ole Jakob hadde mange ganger følt at Bestefar egentlig ville bli kalt for Farfar. Bare jålen, mente Ole Jakob, for da han til julegave fikk indianerboken Ørneøye av Bestefaren, var det på den vanlige tredjesiden skrevet:

-Til Ole Jakob fra Farfar - og da tok han en kraftig grønn fargeblyant, strøk over Farfar og skrev med kraftige

skolebokstaver: Bestefar.

Det skulle bare mangle. Var han en Bestefar, så var han Bestefar.

-Ittnå knussel -.

Som far Klaus brukte å si, når han forsøkte seg på å skulle være en tøffing.

Bestefar bodde i et lite kommunalt hus, med en fin have, vakre blomster og høye trær – helt annerledes enn det var der hvor Ole Jakob, Mor, Far og søster Thea bodde.

Men kommunalt hus når det gjaldt Bestefar, var ikke sånn stor og grå leiegård. Net, det var et lite eventyrhus, syntes Ole Jakob - helt mørkbeiset, nesten svart.

Og Bestefar var gla i huset der han bodde og var svært blid hver gang Ole Jakob kom på besøk.

For han var så alt for mye alene.                                                                                                                

Særlig etter at hun som ville ha vært Bestemor, hadde dødd fra han for mange år siden. For etter det var han jo blitt til en enkemann som alene måtte stelle både hus og hjem.

2