(Bestefars Eventyr til sitt barnebarn):

Det var en gang ei fin lita jente,

som heter Jenny, er tre år

og har helt lyst hår og blå øyne

Jenny bor sammen med moren

og faren sin i andre etasjen i ett

stort hus, der det også bor mange

andre folk – både store og

små.

Mammaen hennes heter Tone og

studerer alt som har med sola, månen

og stjernene å gjøre.

Jennys pappa heter Christer. Han er

Kunstner, for han tegner og maler fine

bilder.

På rommet sitt har Jenny mange leiker,

og hun har også to dukker som hun

er veldig gla i.

Den minste dukka heter Herr Dukke – og

begge to har mange klær som mormor

har sydd for at de skal passe helt. Hun

er også svært gla i den lille Reven og sin

Lille Kanin. Hun synes at det fineste dyret

er Hesten, men det hun kan være litt redd

for, er Edderkopper.

Hver dag er Jenny i Barnehagen,

som ligger like bortenfor der de bor –

og der har hun mange venner. Særlig

den snille Gabriella har hun det fint

sammen med.

Jennys Mormor heter Eva og bor

i Sverige, mens Farmors navn er Pauline,

som bor på Røros.

For å besøke Mormor borte i Sverige,

må de kjøre bil, men når de skal til Farmor

oppe på Røros tar de toget.

Hos farmor Pauline der oppe på Røros

er det fint å være, for her har Jenny mange

venner som hun både koser og spiser mye godt

 sammen med.

I alle eventyr skal vi drømme oss bort – derfor

vil gamle Bestefar drømme sammen med Jenny,

om at hun en natt i søvne syntes hun så både

den lille Reven og den lille Kaninen sin, være

med henne på toget til Røros. Begge to satt helt

stille ved siden av henne, mens hun klappet og

stelte med dem slik at de sovnet – og våknet

ikke før de var kommet frem til farmorhuset.

I huset til farmor Pauline er det mange rom,

men Jenny har sengen sin i det samme sove-

rommet som mamma og pappa alltid har hatt,

når de har vært på besøk hos farmor.

Denne drømmenatten skulle både Reven og

Kaninen ligge å sove under dyna i sengen

sammen med Jenny.

Midt på natten våknet Jenny av at Reven sa til

Kaninen:

-Nå får vi med oss Jenny ut på Rørostur -.

Og det ville Jenny gjerne bli med på.

Utenfor huset var det helt mørkt, men det var

Måneskinn, så de tre kunne godt se alle

husene og den smale veien der de skulle gå.

Aller først ruslet Reven, like etter hoppet

Kaninen, mens helt bakerst gikk Jenny i den

fine nattdrakten sin – og med støvler på beina.

Den lille Reven som gikk først av de tre, brukte

å snu seg for å skulle fortelle de andre om det

var noe spennende som skjedde på veien der

de gikk.

De hadde kommet seg bort til skogkanten,

da Reven snudde seg og hvisket til Kaninen: - Her

sitter det ei trollkjærring på en stubbe -.

Og Kaninen snudde seg og sa veldig svakt til Jenny:

- Her sitter det ei trollkjærring på en stubbe -.

-Hvor skal dere midt på natta, lille Rev?-. Spurte den blide

og smilende lille trollkjærringa.

-Hvor skal vi -, spurte Reven den lille Kaninen, som

igjen spurte Jenny - som gikk bakerst.

-Skal bare ut og se oss om -, svarte Jenny.

Trollkjærringa sa at de måtte være forsiktig

ute i skogen, for der var det så mange rare dyr.

Trollkjærringa vinket til dem med stokken sin,

da de tre gikk videre – Reven først i rekka, etter

han gikk Kaninen og bakerst ruslet Jenny i

den fine nattdrakten sin og med støvler på beina.

Det aller første dyret de traff var en ganske søvnig

Hest som sto og slappet av like ved den smale skogs-

veien som de tre gikk på.

-Hva er det dere gjør ute midt på natta -, sa hesten.

-Vi er ute og går i søvne -, svarte Reven, Kaninen og

Jenny samtidig.

Hesten viftet med halen til hilsen, da de tre spaserte

videre innover i skogen.

På den nederste greina i ett tre, satt det ett fint lite

Ekorn og koste seg med ei nøtt.

-Er nøtt til å spise, selv om det er midt på natta,-

sa Ekornet. – Jeg passer på så ikke kråka lenger

oppe i dette treet tar maten min -.

Det var Jenny som fikk øye på Kråka – som fra den

øverste grenen skreik:

–Kra, kra, kra – her oppe er alt bra -.

-Den er bare morsom -, sa Ekornet da de tre natte-

vandrerne ruslet videre bortover skogsveien.

Oppe på brua over en liten bekk, fikk de øye på

en fisk nede i vannet. Reven ville hoppe uti for å

fange ørreten, men Kaninen sa at han fikk holde

seg på det tørre og ikke bli bløt – nå midt på natta.

-Helt enig -, sa Jenny – vi har ikke tid til sånt tulleri -.

Like bortenfor bekken, kom det en stor Elg ruslende,

og sammen med storelgen gikk det en liten kalv – som

sikkert var ungen hennes.

Elgen hilste høytidelig på de tre nattevandrerne, før

den tok med seg kalven sin og ruslet videre innover i

skogen.

Både Reven, Kaninen og lille Jenny merket at de var

blitt litt sultne.

-Her er det massevis av både blåbær og tyttebær -,

sa Jenny.

-Liker ikke bær i det hele tatt -, sa Kaninen – jeg vil bare

ha hodekål -.

-Spis et par løvetannblar – det er det mye av, så det får klare

seg med det -. Reven syntes han var morsom, for selv

hadde han funnet restene av et gammelt bein som han

lå og smattet på.

Etter maten ble de svært tørste, men ingen av de tre

kunne jo melke Kua som lå og slappet av borte i

skogkanten.

-Jeg heter Dagros – og når klokka er blitt sju, blir jeg

melket av bondekona inne i fjøset som dere ser

der borte -.

-Mø, mø, jeg vil sove videre -, sa kua Dagros da de gikk.

I skogkanten like bortenfor, fikk de øye på to Sauer. Den

største av de to var svært pratsom:

-Bæææ, hva gjør dere her ute i skogen så sent på natta –

sa den til Jenny som gikk sist -.

-Vi er ute på en drømmetur – svarte Jenny. Hun var

begynt å bli ganske sliten i begge beina.

Reven – som gikk først – tålte mere, mens Kaninen i

midten hoppet og spratt, for den var nysgjerrig på alt

mulig. Men den ble litt redd, da den stakk snuten inn i

ei Maurtue – som han trodde var ei bærtue. Alle

Maurene stakk Kaninen noe forferdelig. Han begynte

å gråte, men Jenny trøstet og sa:

-Lille Kanin, ta det med ro. Maur er ikke farlig, bare

plagsom og krangelaktig -.

Da de gikk over ei lita trebru, stakk det ett geitefjes

frem under brua. Geita hadde store horn og ropte

litt småsinna:

-Hvem i all verden er det som går oppe på brua mi?-.

Reven ble også litt irritert og svarte:

-Det er bare en Rev, en Kanin og lille Jenny som er ute

på en nattlig Drømmetur – vi skal vandre videre med

en gang -.

-Det er fint – sa Geita – for jeg har så mange flere Geiter

under denne lille bru – og også noen små og viltre

unger – som vi kaller killinger -.

De tre gikk videre på Drømmeturen.

Først på Rekken vandret Reven, deretter

hoppet Kaninen - og bakerst ruslet Jenny

i den fine nattdrakten sin.

De gikk bortover den smale skogsveien

mot Røros, der de plutselig fikk se det

fine Farmorhuset.

-Ha det – sa Jenny til Reven.

-Ha det – sa hun også til Kaninen.

Jenny takket dem begge for en fin nattens

drømmetur der oppe på Røros.

Den snille Reven fant hjemmet sitt borte

i ei vedstabel, Kaninen kom seg tilbake til

det ulåste buret hos naboen, mens Jenny

fikk av seg de røde støvlene nede i gangen,

før hun listet seg oppover trappen.

Alle i Farmorhuset sov og snorket – og

Jenny kom seg opp i senga si, selv om det

enda var ganske mørkt.

Da mamma om morgenen spurte Jenny

om hun hadde sovet godt, svarte hun:

-Jeg har hatt den fineste natta jeg kan minnes -.

Snipp.Snapp.Snute.

Så var det eventyret ute.