(Om Eventyrboken «Småfolk i drømmeland»)

Forord.

Fortelleren, Terje Wangberg, er opprinnelig fra Trondheim, men er i dag bosatt i Sverige.

Han er tidligere orgelmusiker og dirigent – har virket i det sørlige Norge – og har også i noen år bodd i italia, der han har vært ansatt som kirkemusiker.

Ved sitt virke som musikant i Norge, har han vært spesielt engasjert som korleder for barne-jente-og Guttekor og har vært ansatt som kommunal musikkonsulent.

Han har hatt stillinger som musikklærer både i barne-og ungdomsskoler og i kommunale musikkskoler.

Terje Wangberg har gitt ut flere bøker – de fleste romaner.

Sin aller første eventyrbok er «småfolk i eventyrland» -

Utdrag fra boken følger her:

1.MÅNETUREN                  

Gutten het Aksel og var seks år.

Det var ikke lenge til han skulle begynne på skolen – og det grudde han seg litt til.

-Ikke noe å være redd for – sa mor.

-Alle de andre ungene er både kjekke og greie – sa far.

-Vil heller dra til månen – sa Aksel.

-Da må du skaffe deg en rakett – mente forstandige far.

-Og skikkelige klær – sa omtenksomme mor.

Aksel ville prøve hvordan det var å fly gjennom lufta. Han klatret opp på kjøkkenbordet, hoppet ut og ble liggende forslått nede på gulvet, før han av mor ble hjulpet inn i senga si.

Der ble han liggende resten av den dagen.

Far syntes litt synd på Aksel og gikk til en spesiell butikk der han kjøpte ett billedblad om slike månefarere.

Aksel ble ellevill og var svært interessert i de flotte bildene av folk i rare klær og med skumle hjelmer på hodet.

En sen kveld slo far av kjøkkenlyset før han og Aksel kikket ut av vinduet, der de så på den fine stjernehimmelen – og med selveste Månen langt borte i det fjerne.

-I kveld er det fullmåne – andre kvelder er det halvmåne, men når månen er minst er det nymåne – fortalte far.

Far foreslo at når Aksel skulle legge ut på måneferden, da måtte det være fullmåne – slik at han var sikker på å få landingsplass nok.

-Alt det derre ordner seg etter hvert – sa Aksel bestemt.

En dag da mor var på butikken, tok Aksel helt ulovlig de seks sofaputene og la under kjøkkenbordet. Etter å ha klatret opp, hoppet han ut for bordkanten og landet mykt oppe på de tykke putene.

-Håper at det er mykt å lande oppe på Månen – sa han til far, da han kom hjem fra arbeidet borte på fabrikken seinere på dagen.

-Du må huske på å få med deg både mye mat og nok drikke – sa mor.

-Kanskje det finnes ei pølsebu oppå der – undret Aksel.

Det ble ei natt med både torden og lyn - og akkurat den natta drømte Aksel om at han dro til himmels på sin planlagte måneferd.

I drømmen fikk han aller først hjelp av far, med å få montert opp en skikkelig Rakett ute på deres egen veranda.

Uten at mor hadde merket noe som helst hadde Aksel blitt hjulpet inn i førersetet på Raketten og da var han ikledd en blank og fargerik uniform – og med en staselig hjelm på hodet. Han fikk på seg mørke solbriller, ett par solide lærsko og noen ekstra tykke hansker, før far sa ”ha det” og gikk inn å la seg igjen sammen med mor.

Aksel startet de brølende motorene og Månefartøyet fikk straks opp farten ut i himmelrommet – i retning den lysende fullmånen.

Aksel holdt hardt i rattet mens han passerte adskillig mange lysende stjerner, men da han var kommet inn i ei sky, tok han seg både ei brødskive med brunost av mors medsendte matpakke og en skikkelig slurk Cola, som han hadde tatt med seg på luringen fra kjøleskapet.

En plass ute i verdensrommet var det noen som viftet med ett flagg fra en fremmed planet. Han viftet bare litt forsiktig tilbake og fortsatte ferden som om ingen ting hadde skjedd.

Da raketten med Aksel landet på månen, sto det en flokk veldig så godt påkledde månemennesker ute på ett torg – og ropte på ett rart språk – men som Aksel allikevel forsto betød ”Velkommen hit, du jordiske mann”.

Etterpå sang de sangen ”Jo mer vi er sammen”, før de spanderte ett glass månesaft og ei pannekake med måne-syltetøy.

Etterpå danset hele gjengen og ropte ”Ha det”, før de lot Aksel krype inn i Raketten, starte motoren og sette kursen tilbake til landingsplassen oppe på verandaen der nede på Jorden - hjemme hos mor og far.

Aksel var både glad og lykkelig, da han på morgenen våknet under den gode dyna i sin egen seng med at Mor sa:

-Nå må du stå opp, Aksel -.

Han gledde seg til å begynne på skolen – og til å fortelle om nattens romfartreise - tur retur til Månen.