2. SIRKUSLIV

Det digre teltet lå på ei stor slette på den andre siden av elva. Det kaltes for ett Sirkus, der mange dyr og en del rare mennesker opptrådte med å vise frem rare kunster - til stor glede for alle folkene som møtte opp i store mengder.

Til litt misunnelse, fikk lille Stine høre at bestevenninnen hadde vært på ett slikt Sirkusbesøk – og at det hadde vært både spennende og ganske gøyalt.

Det var da at Mor sa til Far:

-Skal vi ta med oss Stine bortover til Sirkusteltet – for å se på alle dyrene? -.

Far var enig – han kjente til at navnet var Sirkus Fandango – og at det kostet en krone å komme inn i slike småtelt der de hadde både hester, hunder, elefanter og mange andre store og små dyr.

-Tre kroner for oss tre har vi vel råd til – sa mor med ett smil.

Mor vasket håret sitt, far barberte seg, Stine fikk ordnet med ny flette - før alle tre kledde seg i finklærne, den lørdagen da de tok trikken utover til plassen like ved den vakre Nidelva der det digre Sirkusteltet var satt opp.

Stine syntes det var veldig fint å få se alle dyrene på så nært hold.

De digre Elefantene med de lange snablene var skumle, men flotte.

Det samme var de fine hestene. De mange små og store hundene var glade og ville leke, mens to geitebukker bare ville stange når noen prøvde å klappe dem.

Lengst inne hadde de mange små geitekillingene fått sine plasser – og der holdt også alle de fine kattene til – ikke langt fra de mange, blanke muse burene.

-Det er i kveld at det er en festforestilling inne i selve sirkusteltet – kunne far fortelle. Han visste alt.

-Men det koster enda mere penger – og det har vi ikke råd til – mente Mor.

Stine var svært lei seg, da de tok trikken for å dra hjemover igjen.

Før hun sovnet ved leggetid, kom tårene – hun ville ha vært stor og kunne hatt sitt eget Sirkus.

Sammen med søvnen kom Stines drømmer:

Sirkusets direktør, Signora Stine, hadde fått kledd på seg den fineste, svarte buksedressen sin - og med den store flosshatten på hodet, sto hun midt inne i Sirkuset – det som kalles Manesjen – og ropte til alle menneskene som satt på trebenkene rundt omkring i det runde og svære teltet:

-Velkommen til Stines Sirkus -.

Hun var jo stor jente – derfor bukket hun, ikke neiet - mens alle klappet til henne.

Samtidig tok hun av seg den svarte Flosshatten og hilste til alt folket med den, mens alle igjen jublet og klappet i hendene.

Så ropte den ungdommelige Sirkusdirektør Stine:

-Og nu kommer alle de flotte hestene - !

Så mange som to brune, to hvite og to svarte hester kom springende inn i den runde Manesjen, mens de ble kommandert av en staselig mann i en flott og mangefarget ganske sid frakk.

Hestene sprang rundt og rundt ganske lenge, helt til Stine igjen ropte:

-Og nå kommer de to Geitebukkene og alle Geitekillingene - !

Også de sprang, danset og hoppet – til stor glede for både alle ungene og de voksne som satt å koste seg med å spise popcorn oppe i benkene rundt hele manesjen.

Det ble stor latter blant folkene, da Sirkus-Stine ropte at noen små karer – som hun kalte klovner – ville vise sine kunster.

De hadde kledd seg ut i hvert sitt fargede klesplagg, hadde spisse og høye hatter og røde, morsomme pappneser.

Folk lo og hadde det veldig morsomt når disse bitte små karene – som ble kalt for dverger – danset og stupte kråke over alt ute i den sagflisfylte manesjen.

Stine satte igjen flosshatten på hodet og ropte høyt og tydelig:

-Pass på – for nå kommer alle hundene -!!!

Og nå ble det liv inne i Sirkusteltet.

Først kom alle Pudlene springende, etterpå en skokk med Terriere i mange slags farger – og etter dem flere fuglehunder og Labradorer og Irske Ulvehunder.

Til slutt to alvorlige og digre Sankt Bernhardshunder med ei lita tønne rundt halsen. – For å ha drikkevann i – opplyste Sirkusdirektør Stine.

Alle gjorde sine innøvde kunster, mens de bjeffet noe forferdelig – og det til folkets store glede.

Sirkusdirektør Stine hørtes stolt og gla ut, da hun med høy røst fortalte tilskuerne at nå kom Luftens Akrobater.

Og lengst oppe i det høye teltet - begynte en tynnkledd mann og ei lite påkledd dame, å kaste seg frem og tilbake i noen solide tau – til stor forskrekkelse for alle dem som satt langt der nede på gulvet av Sirkusteltet.

Stine ropte og smilte da hun forkynte:

-Og nå skal alle smårollingene få glede seg over en skokk med fine katter. De skal springe løse, men i de mange burene får dere se både hvite, små mus og også en del kaniner -.

Alle ungene ropte og var glade for å få oppleve både kattene, musene og kaninene.

Den svartkledde Sirkusdirektør Stine løftet på sin svarte flosshatt og forkynte med høy røst – mens hun samtidig tørket svetten av panna med ett digert, hvitt håndkle:

-Og nå, mine Damer og Herrer-nå kommer det aller viktigste-:

Inn i Manesjen kom to digre Elefanter ruslende, mens de sparket med de store beina og viftet med hver sin lange snabel.

Samtidig brølte Elefantene noe forferdelig – til stor redsel for en del av de minste ungene på de nederste benkeradene.

Det fulgte heldigvis to kullsvarte mannfolk som viftet med hver sin lange pisk, for å holde orden på de to digre dyrene.

Det ble stor latter inne i Sirkusteltet, da Elefantene ruslet ut fra Manesjen - og en liten, hvit Puddel kom springende inn og hoppet opp i armene på den svartkledde Sirkusdirektør Stine.

Akkurat da våknet en drømmende Stine hjemme i sin egen, trygge seng, der hun ønsket seg en hvit Puddel som gave til sin egen fødselsdag uken etter.

 Drømmen var over – og lille Stine syntes hun hadde hatt ei riktig fin natt.